Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SKOLEN SKAL DRIVES MED OVERSKUDD
53
dig produkt. Disse tests viste klart at skolen ikke fikk inn
råstoff av jevn kvalitet, slik som man gjerne vil ha det og kan
få det i industrien. Hvert barn badde sin individualitet,
uttrykt ved forskjellige innbyrdes sterkt avvikende tall og
anførsler på «test»-skjemaet. Foregangsmennene trakk på en
virkelig beundringsverdig måte den eneste logiske konsekvens
av denne råstoffanalysen. Da de ikke kunde opnå å få alle
barna like, måtte de innrette fabrikasjonen av elever efter det,
og la hvert enkelt barn få individuell behandling. Det vilde
opfylle det amerikanske demokratiske ideal, at ethvert
menneske skal ha sin chance helt ut.
Det blev oprettet klasser, ikke efter alder, men efter
intelligenstallet, Q, I. De barn som tåler en hurtig tilegnelse av
stoffet, kunde da føres meget hurtigere gjennem
produksjonsprosessene, ja selv de som blev anbragt i klassene for de laveste
intelligenstall, kunde ekspederes hurtigere og fremforalt mer
effektivt enn før, fordi fabrikasjonsprosessen kunde avpasses
nøiaktig efter råstoffets kvalitet, for å holde oss til
industrijargonen. Resultatet skulde bli at den ferdige vare, elevene
som forlater skolen, skulde få en så tidlig start som mulig,
med et kunnskapsinnhold og en karakterutdannelse som passer
nøiaktig til det som det moderne maskinalderens Amerika
krever av dem.
Ikke bare i sin organisasjon, men enda mer i sin økonomi,
er den amerikanske skole betraktet som en fabrikk, et
industriforetagende. Det skolen koster i anlegg og drift, er opført som
kapital og driftsomkostninger, og naturligvis skal skolen, som
alle privatkapitalistiske foretagender, gå med overskudd —
uttrykt i dollars og cents. Skattyderne som investerer sin
kapital i skolen, har derfor også krav på å holdes underrettet om
skolens økonomiske resultater. Dividende får han jo ikke
utbetalt kontant, men i form av meddelelser om «resultater». Til
denne trøsterike virksomhet bruker da skolen pressen, som med
jevne mellemrum offentliggjør skolens resultater på et utpreget
forretningssprog. Stor tilfredshet vekker således
offentliggjørelsen av de økonomiske undersøkelser som viser at hver dag
tilbragt på bigb sebool eller college gjennemsnittlig forøker ens
inntekt med så og så mange dollars og cents. Skolen har også
meget listig innført det noe mystiske begrep «kulturell divi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
