Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fy FORRETNINGSFOLK OG INGENIØRER I SKOLERÅDET
dende* til trøst for de medlemmer av skolerådet som ikke
begriper hvad det skal være godt for å ha «unødvendige» fag
som kunst-maling, skulptur og musikk i skolene. De kan vel
ikke bringe dividende? Jo, forsikrer skolens presseagenter:
Et papir og litt farve, en klatt leire eller en ubrukt fiolin har
forsvinnende verdi i forhold til den dyktig malte akvarell, den
ferdige keramikkrukke eller fiolinen på konsertpodiet.
Differansen går til dividenden! Det er godt jesuittisk resonnement,
og går i amerikanerne som sviskegrøt.
At de effektive skoler med sine «tests», sin opdeling efter
intelligenstallet og alt det der, får omkostningene ned pr. elev
og pr. «oprykning», det er klart og innlysende for
forretningsmannen. På samme måte kan han ved et rent økonomisk
resonnement gå med på å bevilge mer penger til bedre
lærerutdannelse, utsmykning av skolen (den øker
produksjonshastig-heten!) o. s. v. En skal huske på at i skolerådene sitter det
nesten utelukkende forretningsfolk, bankmenn og ingeniører.
Det synes også arbeiderne er riktig. Hvad annet skal barna
lære på skolen enn kunsten å opnå suksess? Og den har jo
disse menn tilegnet sig, det beviser deres bankkonto . . .
Til tross for denne kapitalistiske ledelse må det innrømmes
at den amerikanske skole for den hvite del av befolkningen er
meget demokratisk. Det er gjennemført en ubrutt enhetsskole
fra eleven begynner ved 6-årsalderen i småskolen, op gjennem
mellemskole og high school1 til college1 og universitet. Over
halvparten av alle amerikanske barn går gjennem high school,
som er en slags lavere gymnasium, og i mange byer er det
praktisk talt alle. Undervisningen er også fri til og med high
school, men ved colleges og universiteter må studentene betale
temmelig høie gebyrer for undervisningen. Der ophører
demokratiet, og det er i det hele tatt for de fleste negrer,
frem-foralt i Syd-Statene, fullstendig illusorisk.
Det er den voldsomme trang til å klyve opover den sosiale
stige, å ha «suksess», hvilket oftest rett og slett betyr det
samme som å tjene mange penger, som ligger bak denne ville
begeistring for education hos amerikanerne. En eksamen er
ikke så meget en blomst i knapphullet som den ennå kan være
1 Vi bruker de amerikanske betegnelser på disse skoler, da vi ikke bar noe
tilsvarende på norsk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
