Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128
MENTALITETEN ER MILJØBESTEMT
Den som har anledning til å reise rundt omkring i de
forskjellige land på jorden, vil ofte være fristet til à tro at
hjernen må være vesensforskjellig hos en kineser, en zulu,
en lofotfisker. Ennog innenfor så nærbeslektede folk som de
europeiske, har vi lett for å finne «typiske utslag» av romansk,
slavisk eller germansk mentalitet eller tankegang. Tankegangen,
det må være hjernens bygning som avgjør den, og da en
kineser åpenbart har en helt annen tankegang enn en
hemse-døl, må de ha totalt forskjellig hjemebygning — hvilket skulde
bevises. Beviset er for lettkjøpt. En kineser opvokset i en
norsk avdal, uten at hverken han eller hans omgivelser visste
om hans herkomst, vilde sikkert utvikle «typisk norsk
bonde-mentalitet*. Miljø og sosiale forhold i det hele tatt har oftest
den avgjørende innflytelse på dette vi kalier tankegangen eller
«mentaliteten», men på den annen side finnes det lavtstående
folkeslag, hvis hjerne er tydelig mindre utviklet enn den
gjen-nemsnittlige hvite manns. Ens hjernes kvalitet og
forstandsegenskaper er noe nedarvet som ikke påvirkes av miljøet.
Den alder hvori hjernen lar sig påvirke på denne måten —
ved omgivelsenes innflytelse — er vesentlig begrenset til
barndoms- og ungdomsårene. Å plasere en eldre islending i
Marokko vilde være helt bortkastet hvis man med dette håpet
eller fryktet at sagaøimannens mentalitet skulde forandres
nevneverdig og at han skulde ta skade på sin norrøne sjel.
Menneskehjernen letter sig arbeidet i de første leveår ved å
trekke op et passende antall tankebaner, engrammer, og dem
er det da makeligst å følge senere i livet. Dette er et faktum
av umåtelig betydning for den moderne propagandateknikk.
De som leder propaganda, må alltid være opmerksom på at
det er bama og de helt unge som lettest kan bibringes en helt
ny tankegang, mens de eldre bare kan begeistres for det nye
ved at de allerede optrukne engrammer utnyttes. Men det
finnes jo mange sinnrike metoder til det også.
«Jeeves,» sier helten i den engelske humorist Wodehouses
bøker, «gå ut på kjøkkenet og spis en sardin. Du skal gjøre
noe tenkearbeide.»
Denne replikk er et meget fomøielig uttrykk for hvordan
det kan virke å propagandere en vare. «Spis mer fisk.»
Dessverre — kanskje mange vil si heldigvis — er det ikke funnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
