Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TAYLOR GLEMTE MENNESKESJELEN
142
maskin gjennemsnittlig blitt øket til det dobbelte. Istedenfor
den mistenksomme, aktpågivende og mer eller mindre åpne
kamptilstand som karakteriserte de gamle produksjonsformer,
er det nå utvungent samarbeide mellem ledelsen og arbeiderne.»
Det siste var iallfall en sannhet med meget sterke
modifikasjoner. Riktignok opnådde Taylor hos typisk amerikanske
arbeidere den tilfredshet som følger av høiere lønn og øket
levestandard, men både i Amerika og især i Europa, hvor
hans system efterhvert trengte inn, vokste arbeidernes
motstand mot det. Og det kom av den hovedfeil ved Taylor at
han i altfor høi grad betraktet det menneskelige legeme som
en maskin, og menneskesjelen betraktet han ikke i det hele tatt.
Hans system gikk i alle sine anvendelser ut på å utnytte denne
maskinen med mest mulig effektivitet, og med så lite
muskel-arbeide som mulig, men det han ikke tok hensyn til (tiltross
for at han ivrig forsikret det motsatte), var at mennesket ikke
er en maskin, at det ikke bare er et system av muskler,
knokler, sanseorganer og nerver, men at det også har en sjel.
Med alle sine gode sider var Taylor en mekaniseringens apostel,
og efter at hans forbedringer var innført, kom det en meget
sterk reaksjon mot dem, som også har vært til det gode. At
hans «system» også førte til øket arbeidsløshet, er noe man
i grunnen ikke kan bebreide ham. Var samfundet som helhet
blitt like dyktig organisert som en «taylorisert» bedrift, vilde
systemet ha ført til kortere arbeidstid og øket produksjon over
hele linjen, til beste for alle.
Det merkelige ved Taylors arbeide var at han begynte å
studere i detalj arbeidsoperasjoner som ingen før hadde ofret
en tanke — f. eks. skufling. Han fastslo eksperimentelt at en
skuffe skulde ta omkring 10 kg. for hvert tak, mens det før
hadde vært brukt meget tunge tak med tunge materialer og
ganske lette ved lette stoffer. Ved å konstruere skuffene efter
materialet og lære arbeiderne å gjøre de riktige bevegelser i
den rette takt, kunde arbeiderne tjene 63 procent mer, mens
omkostningene ved skuffingen gikk ned med 64 procent ved
denne fabrikken.
Det var ikke den detalj som tilsynelatende var for
ubetydelig til at Taylor ofret den all mulig opmerksomhet. Det
gjaldt alltid for ham å gjøre kombinasjonen mennesket og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
