Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARBEIDEREN SKULDE IKKE TENKE
1^3
så fullkommen som mulig, rent teknisk sett. Arbeidernes
bevegelser skulde gjøres lette og anstrengningsløse, alle håndtak
på maskinen måtte anbringes slik at de var lette å betjene, og
samtidig skulde de være innrettet slik at arbeideren helt
uvilkårlig kom til at gjøre de riktige bevegelser. Han utviklet en
egen gren av psykoteknikken, bevegelsesanalysen, hvor
stoppeklokke, selvregistrerende måleapparater og andre tekniske
hjelpemidler blev tatt i bruk for å finne frem til de eneste «riktige»
bevegelser. Av slike forskningsarbeider rakk han og hans
medarbeidere å utføre helt utrolig mange og omfattende.
Fra tusen og atter tusen detaljer gikk så Taylor over til å
utarbeide nye prinsipper for hele fabrikkens organisasjon.
Arbeideren eller formannen skulde aldri tenke ut hvordan tingen
skulde gjøres, alt tankearbeide angående de enkelte
arbeidsoperasjoner og deres rekkefølge skulde være utført på forhånd
av spesialister ved driftskontoret, arbeiderne skulde bare følge
den omhyggelig utførte skrevne instruksjon, som var ledsaget
av klare illustrasjoner, så det var umulig å ta feil på noe punkt.
Den gamle slendrian-måten at arbeideren hentet og bragte
verktøi og materialer, måtte utryddes. En maskinarbeider
skulde bare arbeide ved sin maskin, håndlangere skulde bringe
ham alt han trengte. Formennene skulde ikke lenger ha
opsyn med en bestemt del av fabrikken som før, men være
«funksjonelle», eksperter i visse prosesser, og utelukkende se efter
dem. All mulig hjelp og veiledning blev ydet arbeiderne for
at de skulde lære å følge instruksjonene til punkt og prikke,
og lønnen blev sterkt stigende efter et premiesystem for dem
som fulgte instruksjonene og samarbeidet med ledelsen.
Formannen blev også ofte premiert i forhold til det antall
arbeidere han fikk til å bli gode taylorister, men det måtte han
opnå ved virkelig å undervise, ikke å bruke kjeft som i de
«gamle, gode dager».
Av stor betydning var det at taylorismen på en skjebnesvanger
måte skilte hjernens arbeide fra håndens. I bedriftens
plan-leggingscentral skulde alt tankearbeide utføres, og
utkrystallisere sig i instruks jonskort som fulgte med produksjonen. De
som satt der måtte altså ha så skarpe hjerner som mulig, mens
arbeiderne helst skulde være automater som blindt fulgte
instruksjonene. På dette punkt overdrev Taylor, og det hevnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
