Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANGSTEN FOR ROBOTEN
1/3
erstatte ham i hans arbeide, på tennisplassen, ved bridgebordet,
på dansegulvet og muligens også i de mest intime områder av
hans privatliv. Og unge Jensen er ikke alene om å føle en
slik angst.
En av disse små, pussige notiser som pleier å gjøre
runden i allverdens dags- og underholdningspresse, går ut på at
«en mann i London har tatovert hengsler med skruer på alle
ledd i sitt legeme». Denne mannen i London eksisterer
formodentlig ikke, og det er nokså likegyldig om han gjør det.
Det karakteristiske er at en slik idé overhodet opstår, at de
journalister som klipper til sine underholdningsspalter, regner
med at dette er noe som interesserer publikum. «Mannen i
London» biir derved, selv om han er en myte, en talsmann
for en idé: angsten for roboten. Hvorfor har han tatovert
hengsler på alle ledd? Jo, for å symbolisere at han føler sig
mekanisert, han føler sig som en maskin, en robot, og har
forsøkt å gi det uttrykk.
Det lønner sig å se fienden i øinene. La oss derfor prøve
å få tak i hvem denne busemannen er, la oss se litt nærmere
på roboten. Er han en realitet, eller er han en myte ?
Ordet robot i denne betydning er ikke gammelt. Det blev
innført i verdens vokabular i begynnelsen av 1920-årene, da
tsjekkeren. Karel Öapek (eller Tsjapekk, som vi vilde skrive
det med våre bokstaver) hadde veldig sukcess med sitt
skuespill «R.U.R.» Hos oss blev det opført av Det norske Teatret
1924—26. Filmatisert har det gått over hele verden, og gav
støtet til en mengde efterligninger. R. U. R. er forkor tningen
av Rossatns Universal Robots, og selve ordet «robot» tok Capek
fra sitt morsmål, hvor robot simpelthen betyr arbeider. I den
fremtid skuespillet foregår, er samfundet blitt helt og holdent
avhengig av mekaniske arbeidere, som kalles roboter. De kan
utføre ethvert arbeide som det før måtte mennesker til, og de
fremstiller selv — selvfølgelig fullkommen kjønnsløst — de nye
roboter som må til når de gamle er utslitt og kastes på
skrap-haugen, eller demonteres for å gå inn i produksjonen av nye
roboter og reservedeler.
I skuespillet lar Capek disse robotene ha menneskelignende
utseende, de «utvikler» intelligens og gjør til slutt oprør mot
menneskene, som de vil utslette. Når dette skuespill den tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
