Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28 KVINNEN I SOVJET-SAMVELDET
arbeidsområder som for alle tider må forbeholdes mennene,
fordi kvinnene vilde lide for sterkt under å påta sig dem.
Men dette faktum skal ikke tjene til skalkeskjul for dem som
gjerne vil skyve kvinnene ut av arbeidslivet under påskudd
av at de ikke duger, hverken til det ene eller det andre. Det
strir sterkt imot alle mannens fordommer når f. eks. en kvinne
nå fører et dampskib mellem Vladivostock og Kamtsjatka, men
hun er virkelig en praktfull skipper og gjør sitt arbeide til alles
tilfredshet. At det veldige Sovjet-Samveldets finansminister er
en kvinne, er også en bitter pille å svelgje for dem som mener
at kvinnfolk ikke har vett på penger; og lignende ubehagelige
overraskelser kommer tett i tett for de mandige menn. I
Sovjet-Samveldet har i det hele tatt kvinnen trengt inn på
alle arbeidsområder, også på slike hvor hun ifølge vesterlands
tradisjon og innarbeidet fordom ennå er ganske avskåret fra å
gjøre sig gjeldende. I handelsflåten er det alltid en del av
besetningen som er kvinner — og ikke bare i «byssa», også på
dekk og i maskinen. I den russiske storindustri arbeider det
nå 2 56oooo kvinner, mot 635000 i içiS. Ved polarstasjoner,
hvor mennene før alltid var alene og pådrog sig den spesielle
nervøse lidelse som kaltes «polarsyken», og hvis egentlige
årsak var den unaturlige isolering fra kvinner, er det nå ansatt
71 kvinner av ialt 623 funksjonærer. De fleste av disse
kvinner er læger eller sykepleiersker, men en del av dem er også
videnskapsmenn som deltar i forskningsarbeidet. De
erfaringer som hittil er innvunnet, tyder på at man her har slått inn
på den riktige vei.
Men nå er vi kommet over til begrepet yrkeskvinne og
hennes stilling i den moderne maskinalder. Bedre enn lange
utredninger tjener følgende dagboksitat fra 1853, skrevet av en
engelsk lady ved navn Margaretta Greg, til å belyse hvordan
den første industrielle revolusjon hadde innfluert på kvinnens
stilling som husmor og i praktiske erhverv. Hun skriver: «En
dame må nå, for virkelig å være det, være dame og intet
annet. Hun kan ikke arbeide for lønn eller være optatt med
noe som har med penger å gjøre, for da kommer hun
arbeiderklassens rettigheter for nær, de som lever av sitt arbeide.
Arbeidssøkende menn har presset sig inn i nesten alle de
butikker og detaljhandelsbransjer som i mine unge dager helt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
