Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
YRKESKVINNENS FREMMARSJ
29
eller delvis var drevet av kvinner. Den konvensjonens skranke
som dømmer det for å være upassende å stå bak en disk eller
tjene publikum i noen som helst slags forretning, er blitt
meget utvidet. Det samme gjelder husholdningen. Tjenerne skal
passe sitt arbeide, det er klart; men damene som er jaget ut
av melkeboden, systuen, stabburet, spiskammeret, hønsegården,
kjøkken- og frukthaven, har neppe ennå funnet sig et
virkefelt som kan være like nyttig og fremmende for handel og
håndverk, og som de kan bruke sin overflod av fritid på.»
Slik følte altså en dame det i dronning Victorias England.
Kvinne er kvinne verst! Ingen var snarere og hårdere i sin
dom over «emansiperte» kvinner enn denne dame som satt på
Englands kongestol og Indias keisertrone, og hun brukte det
farligste av alle våben, den sosiale forakt, mot de kvinner
som vilde hevde sig som det attende århundres flinke og
driftige damer hadde gjort det, før industrien satte inn. Og ennå,
over 80 år senere, har «damene» omkring i verden meget av
det samme å klage over. Ennå er ikke fordommene mot den
godt utdannede, innsiktsfulle og dyktige kvinne i arbeide på
like fot med mennene helt overvunnet. Ennå er det langt frem
for yrkeskvinnene.
Tar vi et i denne henseende nokså fremmelig land som
Norge, ser vi at først i 1863 blev ugifte kvinner myndige. I
1866 fikk kvinnene rett til handelsborgerskap, men først i 1884
fikk de rett til å ta embedseksamen ved universitetet, og i
1904 til å løse bevilling som sakførere, i 1910 til å ta
advokaturen! Det er også nokså utrolig, men sant, at vi først i
1906 fikk den første kvinnelige embedsmann — adjunkt, og da
Betzy Kjelsberg i 1910 blev utnevnt til fabrikkinspektør, var
det med rette regnet som en avgjørende seier for kvinnesaken
i vårt land. Nå er det bare offiser-distinksjonene i marine og
hær samt prestekraven som ikke er kvinnen lovlig forunt å
pryde sig med i vårt land. Alen i praksis er kvinnens
likestilling ennå undtagelsen og ikke regelen.
Antallet av yrkeskvinner i Norge er heller ikke særlig
imponerende. Av høiere funksjonærer hadde vi i 1930 3oo
kvinner, mens det var 6496 menn som var det. Av
fagfunksjonæ-rer var det 16460 kvinner, 1,5 procent av den kvinnelige
befolkning over 15 år, men det var 52 6/3 menn — tilsvarende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
