Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JERNBANENS BARNDOM 69
som metafysisk driver hastigheten av vårt livstempo utover
det som i lengden viser sig å være rasjonelt, som gir det
beste samspill mellem mennesket og maskinen i vårt daglige
liv, i arbeide og rekreasjon.
*
Siden jernbanen var det første kommunikasjonsmiddel som
kunde befordre mennesker hurtigere enn hesten, hvis ydeevne
hadde satt grensen for topphastigheten gjennem årtusener, skal
vi se på den først. Da den første regulære jernbane for
dampdrift mellem Liverpool og Manchester i i83o viste sig å være
en glimrende forretning, begynte en feberaktig jernbanebygging
i alle land som kunde lokke kapitalen til investering på
området. Norge hørte ikke til disse land, så vi fikk ikke vår
første jernbane før i 1804, og da jernbanebyggingen henimot
århundrets slutning begynte å ebbe ut, fordi behovet nærmet
sig et naturlig mettningspunkt, var Norge på langt nær ferdig
med de jernbaner landet trengte for å få en samferdsel noenlunde
på høide med Europas kulturland. I de siste årtier har
verdens jernbanebygging stort sett stagnert, ikke fordi jernbanens
betydning har gått tilbake, men fordi den nå i de fleste land
helt ut kan løse den opgaven som ligger best til rette for den:
befordring av gods og passasjerer by ene imellem, mellem
gruber og industricentra, mellem befolkningsstrøkene og deres
opland, over land jordens store avstander, fjell og ørkener.
Farten på jernbanen kom tidlig op i anselige antall
kilometer i timen. Allerede åpningstoget på
Manchester—Liver-pool-banen kunde den 15. september i83o kjøre med en fart
av ca. 4° km/t. og rekordene falt fort til man var kommet op
i ca. 5o. Men en rekke fryktelige jernbaneulykker viste at
man nå var kommet op i en hastighet som var for stor for
den sikkerhetstjeneste man rådet over, så man måtte nå en
tidlang konsentrere sig om den, før hastigheten igjen kunde
settes op. Overhetere, høiere kjeletrykk og andre tekniske
fremskritt gjorde at man ved århundreskiftet kunde presse
farten op i ca. 110 kmzt. med det vi nå kaller gammeldagse
damplokomotiver, men da dette var en fart som både var
ubehagelig for de reisende og førte til jernbaneulykker, blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Sep 29 17:37:46 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/mom/2/0099.html
