Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7O FARTSØKNINGEN PÅ JERNBANEN
den ikke brukt i de ordinære tog. 80—90 var fremdeles den
almindelige maksimalfart, selv for ekspresstog.
Når jernbanen i de aller siste år har fått en ny periode
med sterk fartsøkning, kommer det utvilsomt av konkurransen
med bilene. Et tog på skinner kan kjøre langt hurtigere enn
det farefritt lar sig gjøre med trafikkbiler på landevei, og
denne fordel har da jernbanen utnyttet i sin kamp for å
beholde stillingen som verdens viktigste kommunikasjonsmiddel.
For å kjøre sikkert ved så høie hastigheter, måtte man gå til
en reorganisering av sikkerhetstjenesten, bedre skinnemateriale
og andre radikale endringer.
Såvel lokomotivet som vogntoget skiftet utseende efter å
ha sett omtrent likedan ut gjennem lange tider. Vi fikk
strømlinj etog, «skinnezeppeliner» (oprinnelig drevet med luftpropell,
som dog viste sig å by på for mange ulemper) og disse
moderne lokomotivene som ligner hverandre utvortes, selv om de
er vesensforskjellige i sitt prinsipp. Innkapslede
stempeldamplokomotiver, disel og diselelektriske, dampturbin- og rent
elektriske med tilførselsledninger. Tyskland gikk i spissen, men
nå er de andre tekniske kulturland kommet godt efter, og
verdensrekorden innehas kanskje for tiden av Amerika.
Disel-lyn-toget «Zephyr» farer fra Chicago over prærien og til
Stillehavskysten med en hastighet som nærmer sig 200 km/t., og gjør
turen over kontinentet på 67 timer. Like modernistisk av
utseende var det engelske «Silver Jubilee-tog» som i içSS
begynte ordinær fart mellem Essendine og Tallington og kjørte
180 km/t. Men det tog som har engelsk
gjennemsnittsfart-rekord er «Cheltenham Flyer», og det ser meget konservativt ut.
I Tyskland kjøres allerede tyve linjer med lyntog, slike hvor
lokomotiv og vogner er bygget sammen til en strømlinj eformet
enhet, og som kan sette op en fart av optil 200 km/t. Også
Danmark har forlengst innfart lyntog på sine jernbaner. Fra
Kjøbenhavn raser nå «Kronjyden», «Østjyden» og «Vestjyden»
over den nye Lillebeltbro og videre innover Jylland. I Norge
hindrer landets beskaffenhet oss i å innføre lyntog i moderne
forstand, men også hos oss innføres det efterhvert tekniske
forbedringer som gjør at jernbanen på sine spesielle felter ikke
behøver å frykte konkurransen fra bilene mer. For å kunne
kjøre sine vogner på det europeiske jernbanenett, må de norske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>