Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
THE OLD LADY OF THE ATLANTIC
76
navnet, og det var «Turbinia». Nå så! Det var altså denne
satans Parsons, som hadde ligget og mast i admiralitetet om
turbinmaskinen sin, enda forsøkene hadde vist klart at den
hadde for høit omdreiningstall for skibspropellen, så at den
ikke kunde brukes. Nå skulde fyren drive reklame på denne
frekke måten, og gud vet hvad dronningen vilde si, om han
nå ikke hadde sig av veien.
Topptrenede signalister fikk det travelt med å sende og
motta ordrer fra kommanderende admiral, og de gikk ut på at
de to hurtigste destroyerne (kjent for å ha verdensrekord i
fart på sjøen) skulde innfange «Turbinia» og få den vekk før
det blev skandale. Den ordren lot sig ikke utføre. Efter å ha
lekt en komplett overlegen mus med to utpumpede og meget
flaue katter, var Sir Charles elskverdig nok til å forsvinne
før situasjonen utartet til fullstendig skandale.
Frekkhet blir lett tilgitt når den bygger på virkelig
overlegenhet. Og det gjorde Sir Charles Parsons’. Hans
turbin-maskin, som hadde vakt slik sensasjon, var spiren til den nye
skibsmaskin som skulde bringe kampen om Atlanterhavets
blå bånd inn i en ny fase. I 1907, ti år efter at «båndet» var
erobret av tyskerne, kom Englands svar i form av to
søsterskib, «Mauretania» og «Lusitania», begge utrustet med
Parsons-turbiner. «Mauretania», som var det beste av dem, vil til alle
tider innta en særstilling i fartens historie. Skibet var i alle
henseender en nykonstruksjon, en opbydelse av alt hvad
England kunde mestre av videnskap anvendt i skibs- og
maskin-bygging. Den tyske rekordholder da var «Kronprinzessin
Cecilie», som av sine fire kjempemessige stempelmaskiner på
to propellaksler blev drevet op i en fart av 23 knop. Større
og kraftigere stempelmaskiner enn disse er aldri blitt bygget
og vil aldri bli bygget, for «Mauretania» beviste på
prøveturen i november 1907 at for slike kjempeskib med høi fart
er dampturbiner det eneste som virkelig duger. Med jubel
hilste engelskmennene resultatet: 26 knop. Seiren var sikker.
«Mauretania» holdt det blå bånd i 22 år, uten å være truet,
men forbedret stadig sin egen rekord. Den gjorde sin beste
tur over Atlanteren da den konkurrerte med tyskernes nye
sikre kandidat til Det blå Bånd, «Bremen» i 1929. Da gjorde
Tbe Old Lady of tbe Atlantic en gjennemsnittsfart av 26,9 knop,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
