Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
^8 SKIBSFART OG ØKONOMI
og de økonomiske hensyn tatt i betraktning. Farten på sjøen
er jo lav i forhold til på land, og det koster uforholdsmessig
meget å drive den op over en viss grense. Danskenes uhyre
verdifulle innsats da de bygget det første diselmotorskib —
«Selandia» — betydde jo ikke noen fartsrekord, men en
forøkelse av økonomien ved transport av varer — og det er
nettop der skibsfarten har sin hovedbetydning, større enn
andre transportmidlers. Så lenge verdens oljekilder flyter
rikelig, vil diselmotorer være mer økonomisk enn kullfyring og
dampmaskiner. For store og hurtiggående båter løses opgaven
best av dampturbiner med oljefyrte kjeler. Elektrisk drivkraft,
som for jernbaner, kan ikke med vår nuværende teknikk
brukes til sjøs, dertil er de midler vi har til å opsamle elektrisk
energi for tunge og uøkonomiske.
Skibenes fart spiller ennå en viss rolle for menneskenes
«tempo», men ikke stor, og når fly eller luftskib overtar
transporten av dem som har det mest travelt mellem Amerika og
Europa, kommer skibenes betydning til å gå voldsomt ned i så
henseende. Når vi foretrekker å reise med skib, vil valget
oftest bestemmes ut fra andre grunner. For den som ikke er
for plaget av sjøsyke er sjøreiser god rekreasjon, og vi ser
hvordan det for hvert år biir fler og fler «flytende hoteller»,
hvis opgave ikke er å bringe menneskene hurtig frem, men
behagelig, gi dem en god ferie. Det hender da at skibet får
reparere hvad andre fartsmaskiner har ødelagt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
