Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BILENS BARNDOM 79
verdens første rutebilselskap — kan vi kalle det — med ni
dampbusser mellem London og forskjellige forstæder. Bussene
blev fort ganske populære blandt publikum, og utviklet sig
teknisk. Om en buss som gikk mellem London og Windsor
(60 km), oplyses at den gikk 2700 km uten reparasjoner og
med en topphastighet av 23 km i timen. Alt var således i
god gjenge, og det var rimelig å tro at England snart vilde få
dampbusser på alle viktigere veier. Men utviklingen blev stoppet
i 1836 av en lov, som i molboaktighet og reaksjonær
smålighet nok betegner en verdensrekord i kommunikasjonenes
historie. Det var de kapitalister som hadde satt inn penger i
jern-banebygging som på denne noble måten fikk drept sin
konkurrent. Det blev bestemt at enhver vogn som ikke blev
trukket av hester utenfor skinner, aldri måtte kjøre fortere
enn 4 miles i timen (6,4 km/t) på åpen landevei og 2 miles
(3,2 km/t) innenfor by grensene. For å sikre de andre
trafikanter mot å bli påkjørt av disse jaggernauter, måtte det gå en
mann foran i 60 yards avstand og vifte med et rødt flagg. —
Og dermed var bilens forgjenger, dampbussen, kaputt i
England.
Den utviklet sig dog videre i Frankrike, Tyskland og
Amerika, og blev efterhvert et ganske godt kommunikasjonsmiddel.
Franske dampbusser drev det til en fart av 24 km/t, og det
er i grunnen fort nok, når vi tenker på at dette var før
gummiringenes tid og at veiene var bygget utelukkende for
heste-kjøretøier — temmelig humpete. Det var tyskeren Otto som
opfant den første brukbare bensinmotor, og i slutten av
1870-årene satte hans landsmenn Daimler og Benz den inn i vogner
av omlag samme konstruksjon som hestedrosjer, og skapte de
første motorvogner. Motoren anbragte de der hvor den mest
rasjonelt hører hjemme, rett over bakhjulsakselen, og hvor
utviklingen i våre dager begynner å føre den tilbake. En
amerikansk bilekspert uttaler iallfall at det utelukkende skyldes
angsten for publikums tilvante begreper og konservatisme at
ikke næsten alle biler har motoren der. Og når vi først er
inne på dette, kan det tilføies, at bilen på langt nær er det
rasjonelle kjøretøi vi gjerne innbiller oss at den er. En mengde
forbedringer lar sig ikke gjennemføre fordi bilfabrikantene vet
at det skal enorm kapital til for ved reklame å overbevise
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
