Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
HINDENBURG-KATASTROFEN
legenhet. Luftskibenes berettigelse skulde fremfor alt ligge i
deres driftssikkerhet og deres umåtelige aksjonsradius. Med
sine diselmotorer på 4 000 hestekrefter kunde «Hindenburg»
flyve 13000 km uten mellemlanding, altså jorden rundt med
bare to mellemlandinger.
Apropos «flyve». Man har i virkeligheten ikke noe egnet
verbum til å beskrive det et luftskib foretar sig når det
beveger sig fra sted til sted. Et jernbanetog ruller, et dampskib
stimer, et fly flyver, et seilfly svever, en hest traver, en vogn
triller, men hvad skal man si om et luftskib? Det «flyver»
ikke, det er iallfall sikkert, men vi kan ikke bruke noe annet
ord heller. Kanskje det vilde være riktig å si at det
«svømmer», for det finnes ikke noe nærmere billede av et luftskibs
virksomhet enn at det svømmer i lufthavet som en fisk i
vannet — en fisk som holder sig i nærheten av bunnen.
Tyskerne håpet efter de gunstige erfaringer de hadde hatt
med «Graf Zeppelin», som efter sin jordomseiling i 1929 i alle
år trafikerte ruten på Syd-Amerika uten et eneste virkelig
uhell, at de hadde gjort «Hindenburg» helt farefritt å reise
med. Det eneste man kunde ønske var at dets gassbeholdere
var fylt med helium istedenfor vannstoff. Helium er en
overmåte kostbar gass, som bare U. S. A. har naturlige kilder av,
og de vilde ha den for sig selv. Helium, som riktignok har
bare nitti procent av vannstoffets bæreevne, er absolutt nøitralt,
en edelgass som ikke kan brenne eller forbinde sig med noe
annet stoff. Hadde «Hindenburg» vært fylt med helium, så
hadde det nok ikke gått som det gikk.
«Hindenburg» var bygget ved de berømte luftskibsverfter
i Friedrichshafen, konstruert av dr. Hugo Eckener, og hadde
byggenummer L Z 129. Luftskibet gikk sin første tur til
Syd-Amerika den 3o. mårs 1936 og optok senere passasjer- og
post-trafikk mellem Frankfurt a. M. og New Yorks lufthavn,
Lake-hurst. Alt tydet på at luftskibet var så vellykket som det
overhodet kunde bli, og det var tyskernes berettigede stolthet.
Torsdag den 6. mai 193/ nærmet «Hindenburg» sig Lakehurst
efter vellykket flukt over Atlanterhavet. Det raste en heftig
storm med tordenvær over hele distriktet, og landingen blev
derfor forsinket i fem kvarter. Når en tenker på hvilken
re-klameverdi det har for et slikt luftskib at det lander presist,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
