88 (Mennesket og maskinen / Annet bind)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88 TRAFIKKFLYVNINGEN FORAN NY PIONÉRTID

de store trafikkfly. Fremtidens mennesker vil kanskje se på
billeder og modeller av de store luftskib med samme blanding
av imponerthet og medlidenhet som vi ser på kjempeøglene i
de paleontologiske muséer.

Men om så skulde være, har tyskernes innsats ikke vært
forgjeves. Den har vært et helt enestående eksempel for hele
verden på hvad moderne ingeniørånd kan prestere i retning
av å overvinne utrolige vanskeligheter uten å la sig slå ned
av nederlag. Og skulde en teknisk-økonomisk analyse av
luftskibsproblemet vise at luftskibene, selv med store
forbedringer, ikke er rasjonelle som kommunikasjonsmidler, da vilde
det være et utslag av den samme ingeniørånd å resignere. I
kampen mot naturkreftene må ingeniøren aldri gi op, men
nasjonale prestisjehensyn må ikke hindre ham i å trekke
konsekvensene av erfaringer og beregninger, det hele
ingeniør-videnskapen er bygget på.

Den samferdselen i luften som virkelig betyr noe for
menneskenes tempo, trafikkflyvningen, begynte ikke før efter krigen,
og er nå — som alle vet — kommet inn i meget stabile og
gode former. For sterkt trafikerte ruter brukes store fly med
hastigheter av optil 320 km/t, for mindre trafikerte tilsvarende
mindre fly og lavere hastigheter. Det har også vært gjort
energiske forsøk på å skape små fly med lav marsjfart, men
med evne til å stige og lande så å si hvorsomhelst, uten å
behøve egne flyveplasser. La Ciervas «autogiro» er hittil den
beste løsning av den opgaven, men ennå er «luftdrosjen» som
det har vært fablet om i årtier, uten betydning for
menneskenes livstempo. At individuell flyvning utenfor de optrukne
ruter har betydning, har vi gitt et eksempel på annet sted i
dette bind, se side 67.

Det er nok mulig at også lufttrafikken kan sies til en viss
grad å ha stabilisert sig nå, og det er iallfall ingen egentlig
rekordjakt innenfor trafikkflyvningen, men det er allikevel
meget som tyder på at lufttrafikken står foran en ny
pionér-periode, hvor man virkelig vil ha bruk for dare-devils under
prøvetiden. Å legge langdistanseflyvning i stratossfæren, vil

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Mon Sep 29 17:37:46 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/mom/2/0126.html

		Mennesket og maskinen / Annet bind / 88 (1937) Author: Georg Brochmann Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|