Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKET OG REKLAMEMASKINEN
Reklame vil i 9 av 10 tilfeller si krig — krig
på kniven med konkurrentene.
Reklameekàpert.
Et barndomsminne stiger med ett op for mig nå da jeg skal
prøve å klargjøre for mig selv hvad reklamens innerste
vesen i grunnen består i, den ting ved mennesket som gjør at
reklamemaskinen er blitt en av de mektige faktorer til godt
og ondt — og til ingenting — i vår tidsalder.
Jeg ser den store deilige brunrøde setteren vår, Kjapp,
sitte trist og med utslukt blikk foran det store stentøifatet med
hans daglige rasjon vanngrøt, potetskrell og skummet melk.
Han vilde ikke spise, og jeg var i grunnen henrykt, for nå
kunde jeg få overvære et skuespill jeg alltid frydet mig over.
— Mor! ropte jeg inn i stuen. — Kjapp vil ikke ha maten
sin! Han vil ikke spise.
— Det skal vi snart ordne, sa mor, og kom ut pà
kjøkkenet.
— Stakkars Kjapp som har fått dårlig middag, sa hun
beklagende. — Er det mening i sånt! Men nå skal vi lage deilig
mat til Kjapp.
Hun plaserte stentøifatet på kjøkkenbenken og begynte den
pantomime-forestillingen jeg hadde gledet mig til. Hun grep
alle mulige imaginære beholdere og krukker, mugger og bøsser,
strødde og helte og mikset og snakket hele tiden begeistret
om hvor d-e-i-l-i-g dette skulde bli og lot som om hun rørte
det hele sammen til den delikateste lapskaus av allverdens
hundedelikatesser. Det var bare komedie. Hun tilsatte
overhodet ikke noesomhelst, og bare lot som hun rørte. Men denne
reklame for grøten hadde sin virkning på forbrukeren — Kjapp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
