Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REKLAMEMASKINEN
Hans enkle, suggestivle hundesjel ante ikke reklamens finesser,
men han blev besatt av en mektig appetitt, og da fatet
omsider blev satt pà gulvet, gulpet han innholdet i sig på høikant
og med glimrende appetitt.
Ingen vil si at dette var galt handlet av min mor, eller at
hunden led under det. Tvertimot, den nød grøten som den
ikke hadde appetitt på, og gjorde sig godt av billig, men
nærende kost. Det hele kan tas som et billede på hvad reklamen
kan utrette som positiv, sosial maktfaktor. Den utrettet hvad
skjenn og trusler — i samfundet, lover og paragrafer og
politipåbud — ikke kunde utrette. Det er mulig mor kunde ha
tvunget Kjapp til å spise grøten, for den var meget lydig, men
det hadde sikkert vært å trekke en meget stor veksel på
disiplinen, og det hadde ikke bekommet Kjapp vel. Mat bør spises
med appetitt.
Hadde vi derimot stått med hvert vårt fat bortover
kjøkkenbenken, la oss si tre av oss, og forsøkt hvem som kunde
få appetitten mest op hos hunden ved hjelp av slik «reklame»
— da hadde vi fått et billede på den forretningsmessige og
asosiale reklame, som den i overveiende grad drives i alle
privatkapitalistiske land. Den er også et maktmiddel, og den
virker uhyre suggererende på publikum. Men om den til
syvende og sist og stort sett er et gode, det kan det i høi grad
diskuteres om.
I alle verdens land hvor maskinkulturen har fått innpass,
går idag reklamemaskinen. I Sovjet-Samveldet som i U. S. A.,
i Tyskland som i Frankrike, i England, i Norden. I alle disse
land har staten, styret, tatt reklamen i sin tjeneste som et
direkte maktmiddel, i de fleste av dem drives det en reklame
av sammenslutninger som forsikringsselskaper,
avholdsorganisasjoner o. s. v. som må betegnes som sosial, og har satt sig
almengagnlige mål. Men i alle kapitalistiske land er det meste
av reklamen ennå ren forretningsreklame, som ikke har noe
annet mål enn å få publikum til å kjøpe et bestemt produkt,
likegyldig om dette er gagnlig eller ikke for hele folket, hele
samfundet.
Om denne siste reklame, hvis relative betydning kanskje
er avtagende, men som absolutt sett er den dominerende i de
store kapitalistiske stater, er det ikke meget godt å si, sett ut
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
