Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BLI MER GÆ’ERN
1O1
arbeide for en god sak. Men er det påvist at det er gunstig
for mennesket å sette til livs store mengder av iskrem? Det
foresvever mig noe om at amerikanernes berømte ødelagte
maver skal ha en årsakssammenheng nettop med iskremen.
Her er en liste over de «kampanjer» som blev ført i årene
før boomen sprakk i U. S. A.: Kornmøllenes kampanje: «Spis
mer brød». Melkeleverandørenes: «Drikk mer melk», mål: en
kvart gallon pr. dag. Meieriene: «Spis mer smør», mål: det
australske forbruk. Ysteriene: «Spis mer ost», mål: det
sveitsiske forbruk. Kunstsilke-fabrikantene, mål: fordrive
bomullsvarer. Aluminiumsfabrikantene, mål: å fordrive
emaljert jern. Fabrikantene av emaljert jern gikk til motoffensiv
og innledet en reklamekampanje mot aluminium, med bruk av
de styggeste metoder. (Bl. a. blev det antydet gjennem
ustanselige meddelelser i pressen at kreft skyldtes aluminium og det
blev stadig servert hårreisende historier om forgiftninger av
hele selskaper efter nyteisen av en middag kokt i
aluminiumskar. Skulde halvparten være sant, måtte Norges befolkning
forlengst i sin helhet vært avgått ved aluminiumsdøden.)
Beltefabrikantene, mål: fortrengning av bukseseler. Det meldes
ikke om alvorlige motangrep, heller ikke efter gulvmattenes
morderiske reklamekrig mot gulvteppene, eller kretongens ikke
mindre hårde utryddelseskrig mot blondegardinene.
Kjøtt-nedleggerne fikk også i fred overbevise folket om at de
skulde spise mer kjøtt, mål: like meget som i gamle gode
1900!
Selv om landskampan jer av denne art er satt i gang av
mer ansvarlige instanser enn de private forretningers, er det
da en nokså oprørende tanke at en hvilkensomhelst komité
nedsatt av en næringsgruppe, kan sette sig ned omkring et
grønt bord og beslutte å sette i gang en landskampanje for
dette eller hint. De vet meget godt at reklamen vil virke —
ellers brukte de den ikke — og at landets innbyggere efter
det faktisk vil bruke mer bukseseler, cornflakes, iskrem,
titan-hvitt eller hvad det nå kan være de vil ha forbruket op av,
men det er ingen ansvarlig videnskapelig institusjon som har
avgjort at det er samfundsgagnlig og riktig å gå til en sånn
omlegning. Det er tilfeller hvor en slik landskampanje slumper til
å være riktig — sett ut fra hele folkets vel, sosialøkonomisk,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
