Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KUNSTEN — DEN OVERFLØDIGE
ubarmhjertige inngrep i deres skjebne, da de kunde tillate sig
kunst bare for å tilfredsstille en trang, forfengelighet,
over-skuddsfølelse.
*
«Kunsten er det mest overflødige av alt.»
Det var Oscar Wilde, 1890-årenes beundrede estetiker, som
formet denne definisjon, og den blev like godt mottatt av
borgerskapet som av kunstnerne selv. Fra å være et magisk
middel til å opnå livets goder med eller et religiøst sakrament til
å tilfredsstille sjelens lengsel efter det guddommelige og gi den
visshet om den evige salighet, var kunsten i løpet av det nittende
århundre blitt til noe folk kunde tillate sig å spandere penger på
når de hadde lyst og råd, og hvad kunstnerne — iallfall de små og
mellemstore — angikk, var de på en måte meget tilfreds over
å se sig selv i det lys. De kunde leke sig, de nød å bli
betraktet som noe utenfor det almindelige samfundsmaskineri,
som ganske unyttige og dog, når de var heldige og fant en
god mesen, meget høit betalte.
L’art pour l’art — kunsten for kunstens skyld — var et
annet av de åndfulle slagord som kunstnerne brukte for å dekke
over det faktum at de allerfleste av dem i virkeligheten var
satt ut av spillet, ikke som følge av deres eget program eller
syn på sig selv, men fordi maskinen, hadde skapt et samfund
som ikke hadde bruk for magi, og hvor religionens viktigste
funks jon var å holde underklassen i håpet om en bedre verden
hisset. Kunsten var i dette samfundet redusert til pynt, til en
fjær i hatten og tidsfordriv, særlig for damer, i ledige stunder.
Og mens teknikken hadde gitt all annen virksomhet nye midler
i hende, ny tt produks jonsmaskineri, og kommunikasjonene
gjorde at fabrikkene kunde hente sitt råstoff og sende sine
produkter fra og til hele verden, stod kunstnerne ennu langt
ut i det nittende århundre underlig isolert og arbeidet med
de samme virkemidler som før. Dikteren satt på sitt
tradisjonelle ensomme takkammer og skrev med sin skrattende penn,
som måtte dyppes idelig, boken som skulde leses av de
dannede damer. Maleren stod med palett og pensler ved sitt
staffeli og lerret som for hundre år siden, og malte efter bestil-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Sep 29 17:37:46 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/mom/2/0208.html
