Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KUNSTNEREN I MASKINALDEREN
148
jo mindre dimensjoner kunstnerne var av, desto ivrigere
forfektet de at de ikke hadde noe med samfundet å gjøre. De
hadde det ikke godt, det er så, men de var fri ånder og kunde
bære sin hatt som de vilde. I denne hektiske lovprisning av
sin egen frihet ligger selvfølgelig intet annet enn en
beklemmende følelse av fullstendig overflødighet, som det gjelder å
glemme og dekke over. At samfundet ikke hadde bruk for
kunstneren hverken som enkeltmenneske eller for deres
samlede innsats, blev kompensert ved skryt om at de var utenfor
samfundet og dets trivialiteter og at de var «individualister»
som ikke vilde menge sig med mobben.
Det var bare de meget store og få som følte sig som ett
og solidariske med sitt folk, med alle folk. Disse få spilte til
gjengjeld en desto større rolle, og vi ser det paradoks i det
nittende århundre at kunsten — «det overflødigste av alt* —
samtidig var en ildsøile om natten og en skystøtte om dagen,
som gikk foran i all politisk og sosial kamp.
Vi kan ennå ikke danne oss noen klar forestilling om
kunstens og kunstnernes stilling i den nye tidsalder vi føler
verden står ved inngangen til. Det foreligger fremdeles ikke
noen almen og helt tilfredsstillende definisjon av hvad kunst
og kunstner er, men i det moderne samfund er det iallfall et
stort og stigende behov for disse undtagelsesmennesker som
har evnen til å skape dette vi ikke kan si hvad er. Vi finner
ikke kunstneren så meget på sitt ensomme takkammer lenger,
men i verksteder, i laboratorier, i komiteer og arbeidsutvalg i
samvirke med andre kunstnere eller med arbeidere som kan
utføre hans idéer. Og disse frembringelser, av hvilken art de
nå enn måtte være, de er ikke for noen eksklusiv overklasse,
men for massen. I alle nutidens samfund er det bruk for folk
som kan skrive en god historie, noveller, romaner, skuespill,
proklamasjoner og annonsetekster, som kan lage dekorasjoner
og lyseffekter, som kan sette iscene, fotografere og agere, som
kan komponere en slager eller musikken til en tegnefilm, som
kan musisere, deklamere, synge, danse, som kan lage skulptur
til bruk for vindusutstillinger eller politisk propaganda, som
kan male, tegne, illustrere, som kort sagt er eksperter i de
tusen spesialiteter som i våre dager samvirker for å frembringe
og reprodusere for massen fengende ord, henførende toner,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
