Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NOTENES TROLLDOM i5g
Selv om slike metoder ennå ikke har ført til overbevisende
fremskritt for den skapende musikk, lar det sig ikke nekte at
de fremtidsperspektiver de åpner virker besnærende. Vi kan
tenke oss fremtidens komponister sitte og tegne lydbølger
istedenfor å skrive noter. Når manuskriptet er ferdig, overlater
de til teknikere å overføre det til bølger på grammofon
eller lydfilm, og kan så høre den musikk de har skapt i sin
fantasi. Det behøver ikke å være bundet til noesomhelst, intet
instrument, ingen sang, men simpelthen være en fri
komposisjon av lyd som ingen har hørt før . . . Det er her absolutt
ingen grenser for mulighetenes antall, det må bli den
menneskelige hjerne som må trekke grensene. Riktignok er det fullt
gj ennemførbart allerede idag at en mann sitter og tegner
bølger og får dem overført til lyd, men om den lyden har
noen-somhelst musikalsk verdi er mer enn tvilsomt. Det må en helt
ny oplæring og trening til skal det føre frem til noe som
fortjener navnet kunst.
Selv den «gammeldagse» noteskrift kan jo virke som den
rene trolldom når den brukes av fagfolk, virtuoser. Det
fortelles om Edvard Grieg at han en gang, mens han lå i båt
og fisket på Nordåsvannet, sammen med sin venn Franz
Beyer, fikk idéen til et motiv og rablet det op i noter på et
stykke papir med blyant. Så nappet det, og mens Grieg halte
fisken inn, blåste papiret overbord. Beyer fisket det op med
åren, leste notene og gav sig en stund efter til å plystre
motivet. Grieg: «Hvad er det du plystrer der! Det er jo mitt
motiv!» Men fremtidens bølgeskrivere vil ha en ganske annen
umiddelbar forbindelse med det de skaper, fordi bølgen har en
fysisk realitet som ligger til grunn for musikken, mens notene
bare er et symbolsk tegnsprog. Det vil da utvilsomt utvikle
sig en bølge-estetikk, slik at man vil kunne nyte synet av en
vakker bølge, og «se» musikken i den. Det er heller intet i
veien for å få en slik bølge omsatt i farvespill, og det vil
kanskje bli en efterslekts oplevelse å få opleve den sammenheng
mellem farver og musikk som de store begavelser har evnen
til å føle nå.
Som et kuriøst eksempel på hvad man kan opnå med enkle
midler takket være grammofonteknikken, kan nevnes at flere
sangere, bl. a. Richard Tauber, har fått innspilt grammofonplater
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
