Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNTETISK KUNST
161
reproduksjonsmidler blir tatt i produksjonens tjeneste, finner
vi ikke bare i hørespill, lydfilm og grammofonmusikk, men på
mange områder av moderne kunst, £ eks. i grafikken. Den
moderne tegner kan bruke blyant, tusj, litografstift og
tegne-kuli på én og samme tegning. Når den er ferdig, virker den
ikke tiltalende, men blir den reprodusert, over klisjé eller
dyp-trykk eller på annen måte, kan tegneren ha fàtt frem
virkninger som ellers ikke vilde la sig opnå.
Mest utpreget ser vi syntetisk kunst i tegnet og kolorert
lydfilm. Sett fra tilskuerplassen i et kinoteater er en moderne
tegne-lydfilm en fantastisk utfoldelse av fornøielige
eventyrfigurer i en fabel verden av vakre farver, pussige linjer,
selsom tale og tilsvarende musikk. Alt det som foregår er ganske
ubundet av «jordiske» hensyn. En slik film er kunst i ordets
strengeste mening, og en strålende, fornøielig underholdning så
lenge den står på. Men sett fra den annen side — Ira
produsentens — gir tegnefilmen et eksempel på det tålmodige slit og
det strenge samarbeide som kunstneren i maskinalderen ofte
må yde for å kunne gi publikum noe godt. Det mest
besnærende ved tegnefilmen — sett fra vårt synspunkt — er dette,
at her har teknikken, maskinen, gitt kunstnerne midler i hende
som idag har ført til et glimrende resultat, og hvis
fremtidsmuligheter synes å være uuttømmelige. Det er kanskje
betegnende at ennå holder lydfilmen sig til barnlige motiver, Felix
the Cat og Micky Mouse. Det skulde tyde på at den selv
ennå bare er i sin barndom. Hvad kan det ikke skapes av
ophøiet kunst hvis en rekke kunstnere gikk inn for den opgave
å skape tegnefilm av H. C. Andersens eventyr, ikke forflatet
og amerikanisert, men i den store dikters ånd som har skapt dem?
Spranget fra stumfilm til lydfilm gjorde menneskene
optimistiske med hensyn til filmens tekniske utviklingsmuligheter,
og mange venter således på at den virkelig fullkomne
farvefilm skal komme på markedet nårsomhelst.
Ekspertene er ikke så optimistiske når det gjelder
farvefilm. Det henger ikke bare sammen med de tekniske og
økonomiske vanskeligheter, skjønt de er i og for sig ganske
avskrekkende. Det har ikke vært mulig, uten å ty til meget
dyre og kompliserte metoder, å komme frem til en farvefilm
som gir tilnærmet naturlige valører, og kopieringen, som er en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
