Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og selv om sledene var lettere å bale med, hadde vi til
gjengjeld bare 12 hunder igjen til å trekke dem. Noen
ganger var føret så dårlig at vi sank nedi opptil livet
mellom kossene, når vi skulle hjelpe hundene. Det var ikke
mulig å ha på seg ski da. Det skulle vært godt å ha truger.
Vi holdt på fra kl. 3 om formiddagen til omtrent kl. Vs8
om kvelden. Da slo vi leir. Det smakte godt for oss begge
to etter en slitsom dag. Vi tok en middagshvil på 3 timer.
Temperaturen var omkring -f- 17°. Det blåste en sur,
østlig vind som noen ganger var meget sterk. Om kvelden var
den mer nordlig. Vi støtte nok på flat is av og til, men
den var ikke sånn som den hadde vært før likevel. Tross
alt kom vi fram et pent stykke, og det var hovedsaken.
Jeg tenker det var omtrent 2—3 mil. Barometeret var i
stadig jevn synking. Etter som tiden gikk, lengtet vi mer
og mer etter land, selv om vi visste at det var et
ugjest-mildt, ukjent snø- og island.
Dagen etter ble det ikke noen marsj. Vi la oss i
frokosten og snakket som ellers om hvor langt vi skulle greie
å nå den dagen. Men da vi endelig skulle av sted, var været
aldeles usiktbart og overskyet med snøfokk og nordvestlig
vind. Vi gikk da i gang med et arbeid som kanskje skulle
ha vært gjort før, nemlig å skille oss av med den ene
sieden. Lasten som vi hadde hatt på denne sieden, var nå
minket sånn at vi fant det hensiktsmessig å fordele den på
våre to kajakksleder. De tre hundene som vi hadde hatt
foran den kasserte kjelken fordelte vi sånn at Nansen fikk
«Barrabas» og «Kaifas», og jeg «Store Reven». Jeg gledet
meg over denne forandringen, for jeg håpet at det skulle
bli lettere å følge med den ene sieden enn med de to som
jeg nå hadde passet på i de 60 dagene etter at vi hadde
forlatt «Fram». Da vi tørnet ut dagen i forveien, oppdaget
jeg at hundene hadde vært nede i kajakken min og fått
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
