Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tak i vår daglige rasjonssekk med pemmikan (.lever). Den
gjorde de halvt kål på. Og om natten overrasket jeg mine
venner «Store Reven», «Sultanen» og «Barrabas» mens de
angrep den samme kajakken. Sulten pinte dem. Men hva
skulle vi gjøre? Vi måtte jo fram, vi! Jeg rev fra hverandre
den kasserte sieden og oppdaget at begge innermeiene var
knekket. Men yttermeiene hadde klart påkjenningen
like-vel. Nå gjaldt det å bruke alt det overflødige treverket til
å koke mat med. Alle de brukne skiene og stavene fikk vi
ta med i samme siengen. Av den tomme parafindunken
laget vi en gryte, og så tente vi opp en bra ild i
teltåpnin-gen. Der hang gryten. Men det varte ikke lenge før vi måtte
flytte ut ildstedet. Det var ikke langt fra at teltet brant
opp. Det dannet seg et omrent metertykt huli da vannet
endelig var kommet i kok. Det gikk med en god del ved.
Det lønte seg dårlig å koke på denne måten, og vi ble enige
om at vi skulle bruke primus på resten av turen. Som sagt
så gjort. Den kvelden hadde vi fiskegrateng som vanlig.
Den smakte like kostelig som alltid.
Så fikk vi herlig vær den 15. mai. Himmelen var
ual-minnelig klar og solen strålte varmt. Vi måtte bruke
snø-briller, og det var en sj elden begivenhet. Nå hadde vi bare
2 sieder, 6 hunder for hver. Det gikk ikke fortere enn før.
Hundene var for slitne. «Baro» måtte vi skille oss av med.
Hun var så trett at de andre hundene måtte dra henne i
spånnet til slutt. Det var nok ikke annet å gjøre enn å
slakte den preklige hunden som i så lang tid hadde gått i
spissen for toget mot hjemmet.
Nå var vi på 83 ° 36’ n. br. og 59 ° 55’ 1. o. f. Gr. Vi
gnog oss da sørover, skjønt det tok til å gå smått. Vi gikk
i stadig undring over at vi ikke så land. Noe revespor så
vi ikke mer, men det kunne jo, tenkte vi, komme av at det
hadde vært et stadig snøfall i den siste tiden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
