Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dagen før fylte jeg 28 år. Vi holdt en mindre fest i
teltet med en dugelig porsjon lapskaus og dessert. Den
bestod av varm lime juice og vril food med brødsmuler og
smør. Nansen utbrakte min skål og ønsket meg «mangen
en giedelig overraskelse og mangen en glad stund» i det
kommende året.
Neste dagen støtte vi på en klare som var usedvanlig
bred. Den gikk så langt mot sørvest som vi greidde å se. Vi
gikk langs den i denne retningen. Men da vi begynte, visste
vi ikke hvor lang den var egentlig. Vi fikk betenkeligheter
med å følge den videre. Klaren var dekket av et ganske
tynt islag. Det var verre enn ingen ting. Et øyeblikk tenkte
vi på å gå tilbake og prøve den motsatte veien. Vi tok fram
kartet, og resultatet ble at vi drog i vei sånn som vi hadde
begynt. Vi kunne se med kikkerten at luftspeilingen hevet
opp is bakenfor klaren. Vi gikk ikke så lenge før vi traff
på en bred råk som førte ut mot klaren. Det var så vidt
at isen bar. Ved nøyere undersøkelse viste det seg at det
her kanskje kunne være mulig å komme over den store
klaren, og vi la i vei. Isflakene hadde skjøvet seg over
hverandre hist og her på dette stedet, og på denne måten
var isen blitt sterk nok med svakere partier inniblant. Det
var åpne vannstrimer og stor bevegelse i flakene. Men til
syvende og sist ble da resultatet at vi kom over. Jeg skal
si vi var glade. — Isen viste oss at vi ennå var i drift
vestover. Nå da vi var på 59 0 55’ 1. o. f. Gr. var det leitt nok.
Fra tiden før klokkene våre stanste regnet Nansen ut flere
observasjoner omigjen. Det var liksom så vanskelig å
forsone seg med denne stansingen.
Den 17. mai. Vår frihetsdag. Vi startet ved 6-tiden om
ettermiddagen i nokså trist stemning begge to, enda
flaggene var oppe på begge kajakkene, og vaiet i vinden til
dagens ære. Til en avveksling skulle jeg gå foran. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
