Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hundene mine var så vant med å gå etter at de ikke på
noen måte ville være med på den nye rangordningen. De
kunne ikke skjønne hvorfor de skulle gå når ikke de andre
var med. Oppmerksomheten deres var stadig hos det andre
spånnet, og jeg greidde ikke å pryle dem fram. Så var det
ikke annet å gjøre enn å gi det opp.
Da hendte det at Nansen syntes at han hørte hvalblåst
i den store klaren som vi hadde foran oss, og som vi skulle
passere. Jeg hadde også hørt denne lyden mens jeg gikk
og gjorde i stand leiren til oppbrudd, men jeg tenkte meg
bare at det kom av isflakene som gnisset mot hverandre.
Men jammen var det hval ja. I neste øyeblikket så vi
tydelig en som hvelvet seg opp og så forsvant. Hei sann, bort i
kajakkene bar det, fram med børser og patroner, og
harpun og line. Her var mat i lange baner! Nansen satte i vei
langs råken, væpnet til tennene. Han ville friste jaktlykken.
I mellomtiden skulle jeg prøve på å finne en overgang.
Men Nansen kom snart tilbake med uforrettet sak. Det
var narhvaler, sa han, de var overmåte redde av seg. — Så
fortsatte reisen i vind og snøfokk. Vi drev på til
middagstider. Det gikk uendelig smått med hundene, og mye strev
hadde vi. Da vi hadde tatt to timers middagshvil og skulle
tørne ut, var været meget usiktbart. Det var ikke annet å
gjøre enn å lukke øynene igjen og vente et par timer til.
Da var det nokså bra, og vi klemte på igjen. Men først
måtte Nansen ta av varemeiene på kjelken sin. Vi måtte
prøve med nysølvet. Det viste seg å være andre greier, tålte
ikke sammenligning. Så mye finere det gled nå enn før!
Fra nå av gikk reisen meget godt, så vi var i langt bedre
humør da vi stanste enn da vi begynte. Så holdt vi fest for
den 17., skjønt det jo var den 18. Det var på den gamle
måten, det — ved å spise. Denne gangen hadde vi forresten
noe nytt. Først kalte vi det for øl, men vi endte med å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
