- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 1. Smaalenenes amt /
57

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. SPYDEBERG

57

være tagne fra en nærliggende Fjeldsituation. I Sødorp Sogn i
Gudbrandsdalen er der saaledes et Spjotfjeld og i Lund i Dalene et Spjødefjeld. Det
synes rimeligt, at disse Navne skyldes smale, spidse Udløbere af Fjeldet, som
man har sammenlignet med et Spydblad. Særlig nær ligger denne Tanke ved
Navnene Aaspjøt og Spjøter i Svindal S., Vaaler Sml.; disse Gaarde ligge
nemlig i Nærheden af en smal, spids og høi Tange af en Aas, som skyder
sig frem mellem to sammenløbende A aer. Ogsaa Spjótaberg her kan
forklares paa denne Maade; efter Kartet synes den Høide, hvorpaa Præstegaarden
ligger, at have flere saadanne fremskydende Spidser.

34. Haltorp. Udt. hælltørp. — Hallæþorp (sønste) RB. 177.
Halltetorp (!) St. 13. Hallthorp 1600.Vi- Haltorp 1640. Holltorp
1667. Haltorp 1723.

Halla]) orp, af forp n., se Indl., og det endnu tildels brugte Mandsnavn
Halle (Halli).

35. Hesleskog. Udt. hce’ssleskau. — Hesleschoug 1600.Vi.
Heßleschouff 1640. Heßleschoug 1667. Hesleschoug 1723.

* Hesliskógr, Hasselskov. Hesli er et Intetkjønsord, afledet af
Trænavnet hasl m. og vistnok betydende: en Samling af Hasseltræer. Flere
andre lignende Dannelser af Trænavne findes omtalte i Indl.

35,2. Skogen. Udt. slcauen.

35, 3. Høiendal. Udt. høi’endal (ikke -dæt).

Nyere Navn.

36. 37. Giltvet store og lille. Udt. jilltvett. — Gæiloþuæit
(sønste) RB. 177. Gæitluþueit (søndre) RB. 179. Gæilaþuæit a
Upvimum RB. 485. Gelletwet RB. 484 s. Geiluþveitt DN. IV 221,
1342. Gelwþuæit DN. IV 473, 1395. Gielletweit DN. III 675, 1478.
Gillethued St. 13 b. Gildthued St. 15. Gilethued 0C. 77. Gilthued
1600.Vi- Giltued 1639. Gildtuidt 1640. Giltued med Østenrøed (2
Gaarde) 1667. Giltwed med Sag i Sehaaredahlen (PI. Schougen) og
Lille Giltwed 1723.

* Geilu])veit?, se Askim Np. 79. Det 1667 nævnte Underbrug
Østenrøed maa have hedet Øysteinsruö, af Mandsnavnet Øysteinn.

38. Auten. Udt. ø’tten. — Athin St. 13 b. Aathenn St. 14 b.
Outhenn 1600. Vi- Outen 1640. Wttenn 1667. Utten 1723.

Se Trøgstad No. 30, 3.

39. Rud søndre. Udt. ru. — Rødt 1600.Vi- Røed 1667.
Røed søndre 1723.

Ruð n., Rydning. Jfr. No. 31.

40. 41. Skjersaaker øvre og nedre. Udt. sjté’rsåker. —
Skersakr RB. 179. a Skersokre (øvre) DN. VI 681, 1507. Skierplager
St. 13. Skiersager 1600. Vi,Vi. Schiersager 1639. Schierdtzager
1640. Sehierßager (2 Gaarde) 1667. Schiersager øvre (PI. Graf øde
og Wittenberg) og nedre 1723.

Skersakr, sandsynlig af sker n. Skjær, i Betydning: Klippe, som
stikker op af Jorden, altsaa: Ager, hvori saadant «Skjær» findes.

41,4. Busterud. Udt. bu’ssteru.

Jfr. Trøgstad No. 53.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:32:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/1/0071.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free