- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 1. Smaalenenes amt /
117

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

■i. RAKKESTAD

117

189. Stensrud. Udt. stensru. — Steensrud DN. X 164, 1455
(trykt efter Afskrift fra 1632). Stenßrød 1594. Stennsrødt
1604.Vi-Stiensrød 1624. Steensrud 1723.

* Steinsruð, af Mandsnavnet Stein (Steinn); mulig dog af et med
Stein- sms. Mandsnavn, som Steinarr, Steinulfr (se f. Ex. Skiptvet
No. 47, 5).

190. Sveen. Udt. svcenn. — i Suædo RB. 157. Suæden NRJ.
I 24. Sueenn 1604.Vi. Sween 1723.

Svæða f. Ordet maa være afledet af et sváð, hvoraf ogsaa oldnorsk
svæði n., vindhaardt Sted, jfr. det hos Aasen anf. Svoda f., Sted, hvor
Fjeldgrunden er blottet ved Afskylling eller Skred, nøgent Fjeld (beslægtet og
omtrent enstydigt med Sva og Svaberg). Navnet findes ellers i Sveene i Indre
Holmedal; i Yaale i Jarlsberg har der efter RB. 190 været en Grænd, kaldet
Svæðan. Navnet er saaledes af Oprindelse og Betydning ganske forskjelligt
fra det meget almindelige Sviða, af sviða, brænde: Land, som er ryddet
ved Brænding af Skoven (ligeledes nu sædvanlig skr. Sveen).

191. Gjøby. Udt. jyby. — Giødeby 1520. Giøby 1594.
Giøbye 1604. V2. 1723.

* Gyöubvr, Gydas Gaard, af Kvindenavnet Gyða, endnu brugt i
Formerne Jøa, Jøe.

192. Rud lille. Udt. lihleru. — Lidtzlerødtt DN. X 165, 1456
(trykt efter Afskrift fra 1614). Lillerudt 1557. 1604.7a. Lillerud
1723.

Ruö n., Rydning.

193. Kirkeng. Udt. Icjø’rlcceng. — i Ængiam ved Størløs RB.
160. Enng 1604. Vi- Eng 1723.

Har altsaa hedet Eng og først i senere Tid faaet Tillægget Kirk-, fordi
Degernes Kirke stod her. Gaarden var efter Reformationen Præstens
«Annex-gaard»; der er derfor Sandsynlighed for, at Kirken her i MA. har havt egen
Præst og denne Gaard været hans Præstegaard. — Den er rimeligvis en Part
af den gamle Gaard Digranes, der har givet Kirken og Sognet Navn. Parter
deraf ere vel ogsaa de nærliggende Stentorp og Bjørneby (No. 116 og 117).

194. Størløs. Udt. stø’rrløs. — vider Storløysum (vist Feil
for -løysu) RB. 160. Storløs 1594. Storløß 1604.Vi. Storløes 1723.

Storrløysa f., af storr f., Siv, i nyere Sprog Storr, Starr. Betyder
altsaa: Sted, hvor der ikke voxer Siv; ikke langt fra Gaarden er der en
betydelig Myrstrækning. Løysa f. (ogsaa lausa f. og leysi n.), af Adj.lauss
(løs), udtrykker som 2det Led i Stedsnavne Mangel paa det, som 1ste Led
betegner. — Navnet Størløs forekommer ogsaa i Rødenes.

195. Berger. Udt. bcérjdér. — i Bærghom RB. 162. Berger
1520. 1594. 1624. 1723.

Bergar f., Flt. af berg n.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:32:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/1/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free