- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 1. Smaalenenes amt /
210

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210

. SMAALENENE

Maaske Ljósató, af Ijóss, lys, og det ved No. 102,12 anførte tó;
jfr. Ljósibroti 184 Rakkestad. Mulige Forklaringer ogsaa Lýsitó, der vel
maatte have omtrent samme Betydning (jfr. Ly si lo BK. 9 b, nu Lyslo i
lndviken), og Lýsutó, af Elvenavnet Lýsa.

108. Solløsen. Udt. solussen. — Sølløsenn 1578. Solleßind
1593. Sollausten 1604.Vx. Sollostenn 1626. Sollougsteen (PI. halve
Braatene) 1723.

* Sóllausa, Mangel paa Sol d. e. et af Solen lidet beskinnet Sted (jfr.
.Rakkestad No. 194). Findes som Gaardnavn paa fl. St., i forskjellig
Nutidsform: Solløs (udt. Søles med tykt 1) i Nedre Eker, Sollaust i Nordre Odalen,
Solløisa i Osen (Bjørnør). Disse Navne udgaa dog tildels vel fra en afvigende
Form af 2det Led (-løysa eller -løysi, -laust). Jfr. Thj. YSS. 1891 S. 180.
De i senere Tid brugte Skriftformer Sollougsteen o. lign. ere, som det let sees,
Forvanskninger.

109. Berg. Udt. bærj. — Bærg RB. 397. Berrig St. 26 b.
Berg 1593. Berge 1604.Vi. ’ Berrig 1626. 1723.

Berg n., Berg.

110. Braatorp. Udt. bråtørp eller brø’tørp. — Brattorp 1593.
Bratorp 1604. Vi- 1626. Braatorp 1723.

* Brúarþorp, af brú f., Bro, med Overgang af úa til aa, jt’r. f. Ex.
Aremark No. 92. Ligger ved en Bro over Enningdalselven.

111. Killingrøil. Udt. lcilléngrø. — Killingßrud 1593.
Kiling-rud 1604. V*. Killingrød 1626. 1723’.

* Kerlingarruö, af kerling. Kjerring; maa skrive sig fra en Tid, da
Gaarden har været i en Enkes Besiddelse.

112. Grefsrød. Udt. græ’ffsrø. — Gribsrud 1593. Greffsrud
OC. 79. Gribrud 1604.Vi. Greffsrød 1626. Gribsrød (PI.
Gulbrands-dallen, Blaamyren) 1723.

* Greipsruð, af det i Fortiden i Norge meget brugte Mandsnavn Greip
(G re i pr), der endnu findes i Hardanger og Søndhordland.

112,10. Dalinsagen.

Skal have sit Navn efter en Familie Dalin.

113. Kitterød. Udt. lç,itterø. — Kietterudt 1593. Kutterød
1604. Vi. Kitterøed 1626. Kitterød 1723.

Er vel at sammenstille med to nu forsvundne Navne: Kittarud,
Kithurud i Kroer Sogn, Aas (RB. 133. DN. IV 566) og Kittorud i
Ullensaker (RB. 426). Oprindelse og Betydning ukjendt.

114. Grøva. Udt. qrø’va. — i Grofuonne RB. 396. Greffuenn
OC. 79. Grøvet 1723 (laa da under Kirkeboen).

* Grofin, bestemt Form af grof f., se Indl.

115. Bakke-Odegaardeii. Kaldes øqåten. — Backe
1604.Vi-Bache Ødegaard 1723.

116. Kirkebøen. Udt. li,ørkebön. — Kirkiubear (Gen.) DN.
IV 228, 1344. i Kirkiubønum RB. 396. (vestre, østre) 397.
Kircke-bøn 1604. Vi. Kierckebøn 1626. Kirchebøen 1723.

Kirkjubier, Kirke-Gaarden, kaldet saa, fordi Enningdalens Kirke stod
her, indtil den efter Reskript af 25 Jan. 1793 blev flyttet til Præstebakke.
Var i 1723 Præstens »Annexgaard» og har derfor sandsynlig været Praeste-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:32:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/1/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free