Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
ROMSDALS AMT
Kan sammenlignes med Ønavnet H a n k i, nu Hankø i Onsø, og Hanken,
eu ubetydelig Gaard i Balestrand. Det første sæltes Bd. I S. 320 i
Forbindelse med hqnk f., Hank. Hvad der her har givet Anledning til Navnet,
kan jeg ikke oplyse. Gaarden ligger yaa Tørlen.
57. Kvasnæs. Udt. kvassncSs. — Huerfsnes AB. 80?
Qwer-ness NBJ. II 100. Quasness OE. 3. Quasnes 1603. 1616.
Quars-nes 1606. 1617. Quassnæs 1666. Qvasnes 1723.
O. R. udtaler i en Notits i Matr. Tvivl, om Citatet af AB. vedkommer
denne Gaard og ikke snarere er at henføre til Kvervet, et Fjeld paa
Vestenden af Ellingsøen; isaafald maa det være et forsvundent Gaardnavn. Da e
ofte gaar over til a foran r med paafølgende Konsonant, kunde dog
Kvarvs-opstaa af Hverfs-. Mulig er Huerfs- i AB. Feilskrift for Hvarfs-.
Isaafald er det udentvivl samme Navn som Kvarsnes i Gildeskaal (Bd. XVI
S. 188). Iste Led er da h v a r f n., en Krumning, saaledes brugt om et
fremspringende Nes, hvorom Seilleden gjør en skarp Sving. Se Indl. S. 58,
Stedslorholdene passer til denue Betydning af Navnet. Nutidsformen er
opstaaet ved, at f er faldet ud mellem to Konsonanter, ligesom i det
nordlandske Navn, og dernæst rs assimileret til ss ligesom i Gaardnavnet Fossøla
af F o r s oe 1 a. Et beslægtet Navn er sandsynlig Gaard- og Herredsnavnet
Kvernes i Nordmøre. At man her ikke tør tænke paa Adj. hvass, viser
allerede Nesets Form. — GN. 67—11G ligger paa Suløen.
58. Kongshaugen. Udt. kó’ngshauen. — Kongshoug 1603.
1606. 1666. 1723.
Tillægget Kongs- kan her som ofte betegne, at Gaarden engang har
tilhørt Kronen. Det er ogsaa muligt, at Navnet skriver sig fra en Haug i
Nærheden, om hvilken det kan være troet, at en Konge var begravet der.
Kongshaugen findes ellers som Navn paa store Hauger.
59. Yeibost. Udt. veibósst. — af Vebolstadum AB. 79.
Vigbo-stad NRJ. II 100. Veidebostadh OE. 3. Weigbust 1603. 1606.
Vei-bostad 1616. Veebostad 1617. Weybust 1666. Weibust med Stranden
1723.
«Formen i AB. kan ikke være rigtig, da Navnet maa staa i Forbindelse
med Vegsund, ved hvilket Gaarden ligger.» O. R. Iste Led maa være det
under GN. 16 omtalte V e i g, antagelig Ønavn, sidste Led er bólstaðr m.,
Bosted, Gaard (Indl. S. 44). Navnets Dannelse har Analogi i Sulebost, Ulstein
GN. 80, sms. med Ønavnet Súla. Vébolstaðr forekommer i Kvæfjord,
nu Vebbestad.
59,3. Klokkerhaugen. Udt. klå’kkarhaucn.
59. 4. Klokkernes. Udt. klakkarnæse.
60. Reitehaugen. Udt. reitchauen. — Hoffue 1603. Revtte
1616. Reitte 1666. Reitehoug 1723.
61. Solevaagseidet. Udt. solavågseie. — Eide 1603. Æide
1617. Eide 1666. Eide med Eids Nessett 1723.
Se GN. 64. Ligger paa det Eid, som forbinder Veibosthalvøen med den
egentlige Sulø.
61,3. Kriken. Udt. kr\kjitm.
Se Vannelven GN. 70.
61, 7. Eidsnes. Udt. ei’sntése. — Eidenes 1714. Eids Nessett
1723.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>