- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 13. Romsdals amt /
265

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28. ERESFJORD OG VISTDALEN

265

51. Itødal. Udt. rø’ddalen. — af Rørdale AB. 74. Rørdall
1610. 1633. Rørdahl 1669. Rødall 1723.

Rør dalr i AB. kan være en yngre Form af *Røyrdalr, ligesom
Røyrdalr i Hof Jb. ofte i 16de Aarh. skrives dels Roer-, dels Rør-, og
man for Røyrukolla i Stokke allerede paa et Sted i RB. finder skr.
Rør o- (Bd. VI 8. 62 <Jg 189). lste Led kan være et Elvenavn af Stammen
Røyr-, se NE. S. 204, men Navnet kan ogsaa umiddelbart være sms. med
r ø y r r ru., Rør, Siv, eller r ø y r r m., Stenrøs, Stendynge. I Udtaleformen
er rd assimileret til dd.

52. Haustengen. Udt. haustcerma, Dat. -ærmen. — i
Hægx-ænghe, Høgxænge DN. XI 228, 1494? Høsten, Høstum 1610. Hosting,
Høstingh 1632. Høstingh 1633. Høstteng 1669. Høstinggen, Høst
Engen 1723.

«Kan sproglig ikke være identisk med det DN. XI 228 anførte Navn;
om det faktisk er det samme, saaledes som antaget i Afskriften af 1688
(smst. 229), faar staa derhen.» O. R. Haustengen kaldes ogsaa en Part af
Ottestad i Veø. O. R. sammenligner det med Haustlandet i Fiatanger og
formoder, at disse Navne har betegnet Udslaatter, som man først pleiede at
slaa ud paa Høsten.

52,4. 5. Oddehalsen. Udt. ad4ehalsen,

Ligger paa Halsen af en Odde, som dannes af to sammenløbende Elve.

52.6. Kjøvdalsmyren. tøvdalen kjendtes.

Kjøvdalen er efter AK. Navn paa en Sidedal med en Elv, som kommer
fra Kjøvdalsvand under Kjøvskartinden; paa Østsiden af Dalen er Fjeldet
Kjøvhaugen. Hænger vel sammen med oldn. koefa, Folkespr. kjøva, kvæle,
tilstoppe, lukke. Kan hentyde til Dalens Tranghed. Jfr. Kjøvangen i Vestby,
Bd. II S. 10.

52.7. Odden. Udt. å’d4en.

53. Botn. Udt. battn. — Botten 1633. 1669. 1723.

Af botn m, dels brugt om Enden af en Fjord eller Indsø, dels om en
Indsænkning inde i Landet (Indl. S. 45).

54. Brekken. Udt. bræ’kkå. — Breken 1633. Brechen 1669.
1723.

Af brekka f. Bakke (Indl. S. 46).

54. 3. Kjerringslettet. Udt. Jçærringstætte (et Stykke
Slaatte-Iand).

55. Lange indre. Udt. la’rma (uforandret i Dat). — Lenge,
Lange, Lanum 1610. Lange 1633. 1669. 1723.

Sandsynlig "Langvin, af Adj. langr og vin f., samme Navn som
Longva i Haram og det nu ubrugelige Langvin i Indviken.

56. Øren. Udt. øi’ra. — Øren 1669. 1723.

Af ø y r r f„ Sand- eller Grusbanke ved Vand (Indl. S. 88).

57. Lange ytre. Alle Brug skal tilsammen kaldes liagararyn,.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/13/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free