- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 13. Romsdals amt /
408

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

’ 08

ROMSDALS AMT

69. Næverholt. Udt. næverhalten, Dat. -ta (ogsaa hort -håltarm).
— Neberholdt 1643. Neffuerholt 1667. Næverholt 1723.

Næver- sigter vel her som ofte i Stedsnavne til Rigdom paa Birkeskov.
Sidste Led er holt n., Lund, eller Holt rn., stenig Høide (Indl. S. 67), i
Udtaleformen med tilføiet Hankjønsartikel.

70. Myrholt. Udt. myWhålten (ogsaa hørt -håltarm) —
Myr-holdt 1643. Myrholt 1667. 1723.

71. Gravold. Udt. grdv&Uam, Dat. -lå. — Graffuoldt 1643.
Graffwold 1667. Gravold 1723.

Iste Led er g r q f f., Fordybning, eller mulig et ligelydende Navn paa
den Tverelv til Bøvra, ved hvilken Gaarden ligger.

72. Holten. Udt. halten, Dat. -ta. — Holdte 1643. Holte
1667. Holten 1723.

Se GN. 69.

73. Sæterbøen. Udt. sæterløn, Dat. -bünå. — Zetterbøe 1643.
Setterbøe 1667. Sæterbøe 1723.

Jfr. Grytten GN. 88. Der har maaske ogsaa her været en ældre Gaard
Sæter.

74. Hakstad. Udt. hdklcsta. — i Hakastadom DN. IX 250,
1435. Hoegstad 1643. Hagsta 1667. Hagstad 1723.

Hakastaðir, af Mandsnavnet Hak i (PnSt. S. 111).

75. Hæle. Udt. be lam, Rat. -lå. — i Bæla DN. IX 250, 1435.
Beile 1590. 1643. 1667. Bæle 1723.

Enestaaende Navn. Hvis Formen i Brevet af 1435 er rigtig, hvilket
maaske er tvivlsomt, kan det ikke være samme Ord som Iste Led i B æ 1 i
s-e i m r, nu Blesnm i Vaage, hvilket forøvrigt heller ikke er forklaret. Gaarden
ligger ved en Aa.

76. Snekvik. Udt. sncékkvik,a. — Sneuigenn (I) 1559. 1590.
Sneckuigenn 1643. Snechwigen 1667. Sneckvig 1723.

Findes ogsaa i Hitteren og i Hevne. Formodentlig af snekkja f.,
etslags Fartøi. Jfr. Baatvik, Skipvik o. lign.

77. Aasgaard. Udt. tiskaren, Dat. -ra. — i Asskardhe DN.
IV 305, 1357. i Askardh DN. IX 250, 1435. Askord NBJ. II 62.
Osgaard 1559. Aßgordt 1590. Aasgaard 1643. 1667. 1723.

Det sidste Led er vist opr. -skarö; men det kan her ikke afgjøres
ved Udt. O. R. Asskarö maa sigte til den smale Lavning, som gaar tvert
over Halvøen mellem Bøverfjorden og Aasgaardfjorden, og ved hvis nordre
Munding Gaarden ligger.

78. Bø. Udt. bø. — Bo NRJ. II 62. OE. 38. 1559. 1590.
1643. Boe 1667. 1723.

•Bær m., Gaard (Indl. S. 47).

79. Skrovset. Udt. skrö’vséten, Dat. -ta. — Sckrøffßetter 1590.
Skroffßet 1643. Schrøwset 1667. Schrofset 1723.

•Skrøyfusetr. Indeholder vel et Elvenavn *Skrøyfa, som kan
stag, i Forbindelse med Skrauv f., Skum, og vel betyder «den fossende».
Gaarden ligger ved en større Bæk, som gaar ned over Fjeldet i en lang Fos.
Af samme Elvenavn kommer bl. a. Skrøivstad i Fosnes. Se NE. S. 229.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/13/0426.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free