Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. FILLAN
77
Formon i AB. kan efter Sprogbrugen i denne Jordebog komme af Nom.
F i 11 i eller F i 1 1 a r. Hvis (len første Form er den opr., hvilket er
sandsynligst, kunde det fra først af have været Navn paa Fjorden (nu Fillijorden).
Paa Grund af det dobbelte 1 er det neppe beslægtet med den Stamme, som
indeholdes i det paa Østlandet flere Gange forekommende Gaardnavn Filtvet,
som Bd. I S. 101 og Bd. II S. 9 afledes af et Elvenavn Fylja eller Filja.
26. Vikan. Udt. vVTcan. — Wichenn 1626. Wiehen 1664.
1723.
Jfr. Frøien GN. 41 og Hitteren GN. 47.
27. Oldervik. Udt. aldervika. — Olderwig 1723.
Se Hitteren GN. 48.
28. 30. Lervaag. Udt. leirvåqan (ogsaa hort lær-). Leerwog
1723.
Iste Led er her utvivlsomt Leir. Det er at merke, at der ogsaa her er
Tilbøielighed til en svækket Udtale af Tvelyden. Se GN. 6.
29. Haugen. Udt. Jiaujen.
31. Skaget. Udt. skaje. — Schaget 1664. 1723.
Af Skag n. = s k a g i m., fremstikkende Odde af Land (Indl. S. 74).
32. Valen. Udt. valen. — Walen 1723.
Af v a 8 i 11 m. (Indl. S. 84). Se Jøssund GN. 73, 7 og 75.
33. Øien. Udt. øi’a. — Øyen 1664. 1723.
Gaarden ligger paa en 0.
34. Kalklov. Udt. kdllklåvan. — Kalifkløffuenn 1643. Kal
Kl off u en 1664. Kaldkløf 1723.
Gaarden er saa langt fjernet fra GN. 24, at der ikke kan være Tale om,
at de skulde være Parter af samme gamle Gaard. Det maa være væsentlig
samme Navn som Kalleklauv i Haus og Kalklauv i Fosnes, som O. R. antager
sms. med Adj. kal dr, kold. Dette passer ogsaa til Udtalen her.
34,2. Gitdbrandsneset. Udt. göUbravßisnésse.
35. Budal. Udt. Utdalen. — Buddallen 1664. Budahl 1723.
Iste Led kunde vel være et Elvenavn ligesom i Budalen i Guldalen.
Sien Navnet kunde ogsaa betyde en Sæterdal, en Havnegang, af Bu, Kvæg,
Buskap.
36. Skræddervik. Udt. skræ ddarvik,a. — Skrædderwig 1723.
Jfr. Aa GN. 60, 5.
37. Hanekamvilc. Kaldes hæ nningsviJça. — Hanekamwig
1723. ’ %
Gaardnavnet sigter rimeligvis til en smal, 270 Fod høi Fjeldhammer,
som efter Kartet ligger tæt ved Gaarden. Hanekammen forekommer oftere
som Navn paa Fjelde (se Fritzner under li a n a k a m b r).
38. Tran vik. Udt. tranvikan. — Tranuigh 1559. Tranduigh
1590. Thranduig 1626. 1630. 1664. Tranwig 1723.
Iste Led kunde maaske være Mandsnavnet Þ rån dr, jfr. Tranum i
Trøgstad af opr. Prondæim (Bd. I S. 22). Sandsynligere er det dog
trana f., Trane.
39. Ulvaag. Udt. ulvågan. — Wlueuog 1559. Vluogh 1590.
1630. Wluog 1626. Wlffuog 1664. Ulfwog 1723.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>