- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 15. Nordere Trondheims amt /
23

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. SKATVAL

23

Hjal la r, Flt. af lijallr m. eller hjalli m., et fladt ophøiet Parti
paa lavere Grand, en flad Afsats i en Li eller Fjeldside. Den her brugte
Udtale af Navnet er nok enestaaende. Ellers udtales det i Indherred i
Regelen Hellån.

19,3. Aunet. Kaldes hVlaune.

21. Devle. Udt. da’via. — Deluen 1559. Dulluidt, Dølffue
1590. Delum 1610. Delluad 1626. Delffue 1664. Defle 1723.

* Dalvin, sms. af dalr m. og vin f. (Indl. S. 85). Navnet Andes i
noget forskjellige Nutidsformer (Dæli, Døli, Døvle o. fl.) nær 50 Gange,
næsten udelukkende paa Østlandet. Nordenfjelds findes det foruden her kun
i Dæli i Eissen og mulig i Devle i Klæbu (Bd. XIV S. 105 og 366). Den
nuv. Form er opstaaet ved Omsætning af lv. Med Hensyn til Endelsen i
Udtaleformen se Hegre GN. 22. Skriftformen fra 1626 antyder, at Endelsen
-a allerede da var brugelig.

22. Hollaii. Udt. hallann, Dat. -lom. — af Hallom AB. 34.
af Hallom, af Holla AB. 132 s. Halle NRJ. II 187. OE. 96. DN.
X 794, e. 1550. Hollom 1610. Holle, Hollemb 1626. Holden 1664.
1723.

Hal lir, Flt. af h q 11 f., Helding, Li (Indl. S. 58). I denne Form
findes Navnet ogsaa i Sparbuen, i Formen Halian i Skogn, Værdalen og Stod.
Formen med o i 1ste Stavelse maa forklares som opstaaet ved Omlyd og
udgaaet fra den gamle Dativform Helium.

23—25. Holan. Udt. Iwlann, Dat. -lóm. — af Holom AB.
34. 132 s. Hole NRJ. II 187. OE. 96. Hole 1559. Hulle, Huolle,
Hoell, Hoelle 1590. Hole 1610. Hollum 1664. Over Hallum (!) 1723.

Ho lar, Flt. af hóll m., en isoleret Høide, helst en rundagtig.

26—29. Yold. Udt. v all. — af Welle AB. 34. Vold NRJ. II
188. Woll OE. 96. Woldt 1559. 1590. 1610. Wolld 1626. Wold
1664. Ytterwold, Mit eller Østerwold, Overwold, Mitwold 1723.

V o 11 r m., Vold, græsbevoxet Slette (Indl. S. 87).

26,2. Yoldsaunet. Udt. vå’Usaune.

30. Vollan. Udt. vaUann. — Wallim 1559. Wollum 1590.

1610. 1626. Wollemb 1626. Woldem 1664. Wolden 1723.

«

Gaarden er Nabogaard til Vold, adskilt fra denne ved en bred
Dalsænkning. Det er det samme Navn, men i Flt. Denne er utvivlsomt en yngre
Gaard end Vold.

30,5. Yollaaunet. Udt. valjaaune.

31. Bolkan. Udt. bø’lkann. — Balke NRJ. II 188. Bolekenn
1559. Bulckenn 1590. Bolkum 1610. Bolckum 1626. Bolchum
1664. 1723.

Er vel samme Navn, men nu i Flt., som Balke i Rygge, Løiten og 0.
Toten, som Bd. I S. 348 og III S. 105 forklares af bal kr, bqlkr, der brugtes
og endnu bruges om en Skillevæg f. Ex. mellem Baasene i et Fjøs, ogsaa om
det af to saadanne Vægge indesluttede Rum, i Stedsnavne da vel sigtende
til langstrakte Forhøininger. Samme Stamme har man i Bolkesjø i
Grans-herred (Balkasior 1434), hvor man nu har den samme Overgang fra a
til o som her.

32. Nordland. Udt. norlaime, Dat. -ni. — Norlandt 1559.
1590. Nordland 1610. Nordlannd Í626. Noríand 1664. Nordland
1723.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/15/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free