- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 15. Nordere Trondheims amt /
27

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. SKATVAL

27

Farvning; som Følge af den Værdi, den derved flk, ér dens Navn kommet
til at danne mange Stedsnavne baade i Norge og paa Island (jfr. Bd. I
S. 141. 385). Mære i Hobøl, i Lier og i Sparbuen er et ganske
forskjelligt Navn.

66, 1. Murset. Udt. mursét.

Man kunde sammenstille dette Nava med Murnas i Spydeberg og
ßakkestad og forklare det af m tirr m., Mur, saaledes at det hentydede til
en gammel Bygdeborg (se Bd. I S. 58). Denne Forklaring bliver dog usikker.

68,3. Mærestrøen. tJdt. merastrøa.

68. 10. Mæresmoen. Kaldes mö’trøa.

69. Bremset. Udt. brctfmmsét. — af Brømasætre AB. 34.
Brønesæther AB. 132 s. Brimsetther 1559. Bremßett 1590. 1610.
Bremset 1626. 1664. 1723.

Se Hegre GN. 69.

70. Fiskvik. Udt. ß’ssvikann, Dat. -Jcóm. — af Fiskuikom
AB. 33. af Fiskawikom AB. 131 s. Fiskewigh NRJ. II 186.
Fiske-uick OE. 96. 1559. Fiskuigh 1590. Fiskeuig 1610. Fischuig 1626.
1664. Fischevig 1723.

Fiskavikr, Flt., hvori Iste Led er Gen. FIt. af fiskr m., Fisk.
Navnet findes ogsaa i Ytre Rendalen ved Storsjøen. Gaarden ligger ved
Fjorden.

70.3. Fiskviksveen. Udt. fi ssvihsvéa.

71—75. Auran. Udt. aurann, Dat. -röm. — af Aurom AB.
119. Ewre NRJ. II 186. Aaure Kirke OE. 102. Aura Cap. Ore
1559. Øure 1590. Oure 1610. Øueren, Øuer 1626. Øffre 1664.
Øfre 1723.

Au rar, Flt. af an r r m., Grus, især om den faste, urørte Grusgrund
under det øvre Jordlag (Indl. S. 42). Samme Navn i Formen Aure findes i
Voss, i Ørskog og i Frænen og som Bygdenavn i Nordmøre.

73.8. Krøiket. Udt. JcrøtJçe.

Er maaske samme Ord som Krøkje n., skarp Krumning (Ross). Det er
ikke samme Navn som Krøke i Lom, som er en Sms. med vin.

73.9. Hafsaastrøen. Kaldes liaffsåsen.

Maaske sms. med Mandsnavnet Hafr ligesom Hafsaas i Sundalen og i
Stadsbygden (Bd. XIV S. 121).

74.4. Aursjøen. Udt. aursjøen.

Sidste Led er sj ór m., Sjø, her som saa ofte brugt i Sms. med en
Gaards Navn til at betegne dens Landingsplads ved Sjøen (Indl. S. 81).

75, 1. Oppauran. Udt. oppúrann, Dat. -rom. — Opewre NRJ.
II 186. Opore 1559. Opøre 1590. Opøuren 1626. Opøufre 1664.
Opøfre 1723.

Betyder: Øvre Auran.

76. Vinnan. Udt. viimann, Dat. -i%óm. — af Vinio AB. 36?
[er vel snarere Stjørdalen GN."Í24]. Vinie NRJ. II 186. Wynie 1559.
Wenie 1590. 1610. Winge 1664. 1723.

* Vinjar, Flt. af v i n f. (Indl. S. 85). Det er dog muligt, at Navnet
pr. var Ent., og at Flertalsformen først er indkommen i senere Tid.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/15/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free