- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 15. Nordere Trondheims amt /
34

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

NORDRE TRONDHJEMS AMT

Elvenavn, især da en liden Elv gaar i en Slyngning østenom Gaarden nd i
Hovedelven. Der findes Elvenavne baade af en Stamme var- og en
’Stamme varg-.

107,2. Halsoeii. Udt. hælsøia.

107.4. Halsen. Udt. hælsen.

Er egentlig Navn paa en større Strækning, hvorpaa Strandstedet
Stjør-dalshalsen ligger. Navnet maa have sin Grund i, at den delvis er omslynget
af Elven.

107.5. ’ Spendet. Udt. spænne, Dat. -na.

Kunde mulig være et s p e n n i n., afledet af spann n., hvilket brugtes
-iom Værdimaaler for Landskyld og dernæst som Gaardnavn (Spandet i
Strinden, Bd. XIV S. 338;.

109. 110. Ystines. Udt. ysstinæsse.

Sms. med Navnet Ysti, se GN. 145. Ystines og Ysti ligger nu paa
hver sin Side af Elven, men det er maaske en Følge af, at Elveleiet har
undergaaet Forandringer.

111. Mæle. Udt. me li. — Melle NRJ. II 185. Mel 1559.
Mielle 1590. Meell 1610. Melle 1664. Mæhle 1723.

Er ikke det samme Navn som GN. 90. Her tyder de ældre
Skriftformer paa, at den opr. Form er M e 1 r m., Elvemæl. Den nuv. Form maa
da opfattes som en Dativ, hvis Form vistnok er usædvanlig, men kan tænkes
at være dannet efter Analogi med Dativer af Iatetkjønsnavne som Haavi,
Bæri, Røddi (jfr. GN. 128. 129. 157). Gaarden ligger paa en Bakke, som ser
ud til at være en gammel Elvemæl.

111. 1. Mælsnes. Udt. melsnæsse, efter andre melsørhin.

112. Hognes. Udt. hangnés. — Hogeness NRJ. II 185.
Haagenes 1559. Hognes, Hognnes 1590. Hognis 1610. Hoegnnes
1626. Hogenes 1664. Hogness 1723.

Vel ’Hanganes ligesom Haugnes i Børsen og Hognes i Grong, som
nu udtales ligesom dette. Iste Led er Gen. Flt. af h a u g r m., Haug
(Indl. S. 53).

113. Re. Udt. re. — af Re AB. 35. Ree-NRJ. II 185. Re
OE. 96. Ree 1559. 1590. 1610. 1626. 1664. 1723.

Navnet Andes ogsaa i Ramnes, Meldalen og Skogn og tidligere i
Værdalen og Stod. Re i Time og Voss er maaske ogsaa samme Navn, medens
Re i Stange og i Breim er af anden Oprindelse (se Bd. III S. 163).
Betydningen ukjendt.

114. By. Udt. If). — By NRJ. II 185. Bye DN. X 794, c.
1550. By 1559. 1664. Bye 1723.

* Byr m. = b oe r, Gaard (Indl. S. 47).

114,2. Bymarken. Udt. bffamarka.

114,8. Kokstad. Udt. roMstann, Dat. -stöm. — af
Rauka-stadora ÁB. 35.

Af Navne, som synes at indeholde samme Stamme som Iste Led, kan
nævnes Røkkeberg (i Raukabergom RB.) i Eker og Rauken i Aasnes,
som har Navn efter et Fjeld Storrauken; dette afledes Bd. III S. 280 af
r a u k r ni., i Folkespr. Rauk, en lideu Ståk eller Stabel. Gaarden er vel
tidlig gaaet ind under By, siden den ikke nævnes i senere Jordebøger.

115. Beitstad. Udt. beisstann, Dat. -stöm. — af Bessastadom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/15/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free