- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 15. Nordere Trondheims amt /
294

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

294

NORDRE TRONDHJEMS AMT

22. Rosten. Udt. russen. — af Roost AB. 87. Rastenn
1559. Rostienn, Roßim 1590. Roestenn 1626. Rostenn 1643. Rosten
1669. 1723.

Udtaleformen stemmer ikke med Formen i AB., men gjor det rimeligere
at tænke paa en gammel Form * R q s t, som ligger til Grund for andre Navne
med lignende Nutidsform. Af de Betydninger, som rost f. kan have, kunde
man lier tænke paa: et Stykke Vei, en Veistrækning, lier sigtende til Veien
over Aasen mellem Kvitem og Homo (jfr. Bd. III S. 222). Formen i AB.
kunde være feilskreven.

23. Homo. Udt. liommo. — Homo 1559. Homon 1590.
Homoe 1669. Hoemoe 1723.

* Hóm ór, den hoitliggende Mo, af Adj. li ó r, høi, og mór m.

23. 5. Rauhyllbakken. Udt. rauhyllbákkan, Elven rauhylla.
— Rohyldbachen 1723.

Elvenavnet Rauhylla maa betegne en Elv, som rinder over rodlig farvet
Berggrund; sidste Led er hella f., Helle, flad Klippegrund (Indl. S. 55; jfr.
Inderoen GN. 37).

24. Formo. Udt. farrmó. — Formoo 1559. Førmou 1590.
Foermoe 1626. Formoe 1669. 1723.

Formo Andes flere Gange som Gaardnavn paa Østlandet, men ellers kun
lier. Det kan sproglig betyde: foranliggende eller fremstikkende Mo, mulig
ogsaa: Furumo. Den sidste Forklaring, som vilde passe bedst til Brugen
som Stedsnavn, bliver noget usikker af den Grund, at F o r m ó r, nu
forsvunden Gaard i Ullensaker, skrives saaledes allerede saa tidlig som 1279
(DN. II 19). Se Bd. IV, 1 S. 40, jfr. II S. 329.

25. Ekker. Udt. øliker [ogsaa hørt ceJckr’]. — Øieker, Øeker
1590. Eckre 1626. Echer 1643. 1669. 1723.

* Ekra f., opploiet, dyrket Land, gjenlagt Ager.

26. Sandnes. Udt. saiin,és.

Ligger langt oppe i Sanddølas Dal; I ste Led i Navnet er det samme
som i Elvenavnet. Det tør ellers være tvivlsomt, om Skrivemaaden
Sand-dola er rigtig, da Navnet skal udtales Sannøla (med mouillerede n’er).

26,3. Guslien. Udt. güsslia.

Hvis Navnet er gammelt, kunde Iste Led være Gen. af Mandsnavnet
Gaut r eller et med Gaut- eller G u Ö- begyndende Personnavn. Det maa
dog merkes, at der er et Elvenavn Gusa, der endnu forekommer som
saadant i Lyngdal og Kvinesdal og desuden synes at ligge i endel Gaardnavne.
Et Elvenavn vilde passe godt til Sammensætningen med -li.

26,7. Nyneset. Udt. nynésse.

26,9. Godejorden. Udt. gó\lejóla.

Langt oppe ved Sanddøla. Vel et temmelig nyt Navn.

27. Rerg. Udt. bcSrg. — Berg 1559.

I Sanddølas Dal nær Grændsen af Lierne. Jfr. GN. J3.

28. Tømineraas. Udt. tø mr ås. — Tymberaas 1559 (2 Gaarde).
Tomiraas 1590. Themmeraas 1643. Tømmeraas 1669.
Tømmer-aass 1723.

Se Meråker GN. 34.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/15/0312.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free