- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 15. Nordere Trondheims amt /
307

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25. OVERHALLEN

307

Navnet synes at være Hunkjønsord, skjønt Udt. er noget vaklende. Det
er da vel rimeligst at antage Kvatning for et Elvenavn, som maatte liave
tilhørt den nu saakaldte Meosen (O. R.).

1. 1. Askelaunet. Udt. assjiUaune. — Esieøden NRJ. III 222.
Lilleøudnet 1626? Aßkiloune 1669." Adschildøvnet 1723.

8ms. med Mandsnavnet Askeli, der ogsaa har været brugt i nyere Tid.
Navnet er i denne Form vel forholdsvis nyt (se Personn. i Stedsn. S. 17).

1,3. Heiabakkan. Udt. heVabakkan, Dat. -Mm.

Er sms. med GN. 3.

2. Sandmoen. Udt. savyrçmoen, Dat. -moi. — Sandmoen 1669.
Sandmoe 1723.

2,2. S ei lotten. Udt. sa latta, Dat. -ten. — Sallot 1669.
Sellotten 1723.

* S e 11 á t r, et Sted, hvor Sælen gaar op og ligger. Se Ytterøen GN.
41. At Sælen har gaaet endnu længere op i Namsen, sees af GN. 31.

3. Heien. Udt. heia, Dat. heiån. — Heiden 1669. 1723.

Da Udt. viser, at det er et svagt Hunkjønsord, kan det ikke ligefrem
være heiðr f., Hei. Heia, Navn paa en Plads paa Heien mellem Snaasen
og Grong, har jeg hort udtale paa samme Maade. Hegge disse Steder ligger
nær Bække, og det kunde ligge nær at formode, at det egentlig er et af
h e i Ö r afledet Elvenavn (ikke opført i Saml. af Elven.). Ved Heien maa her
sigtes til Overgangen til Vemundvik.

4. Norddal. Udt. noldal. — Nordall 1559. 1590. 1626.
Nordahl 1669. 1723.

5. Berg. Udt. bdirg. — af Berge AB. 87. Beriigh 1590. Berig
1626. 1643. Berrig 1669. 1723.

6. Lindset. Udt. litynßet. — Linsetther 1559. Linsett,
Linn-setter, Lisettir 1590 (2 Gaarde). Linndsett 1643. Linßet 1669.
Lindset 1723.

Se Værdalen GN. 219.

7. Omlen. Udt. ommla (uforandret i Dat.). — Omble NRJ.
III 222. Omlem 1559. Omlenn 1590. Omblenn 1626. Omlenn
1643. Omblen 1669 (da øde). 1723.

Navnet findes ikke andensteds. Efter Formen kunde det være et
Elve-navn med den hyppige Afledningsendelse -la. Det kunde tænkes at staa i
Forbindelse med oma, lyde, klinge, brugt om en dæmpet, sterk Lyd (Aasen
og Ross; merk det al’ den sidste fra Vestlandet anførte «Elvo ooma»). Gaarden
ligger mellem Reiub.jørelven og et forbi Lindset kommende Tillob til denne.

8. Gryten. Udt. gnfta, Dat. -tån. — Gryttenn 1590. 1626.
Grytenn 1643. Grotten 1669. Grytten 1723.

Navnet maa egentlig tilhøre den lille Bæk ved Gaarden. Se Beitstaden
GN. 155.

9. Reinbjør. Udt. reinbjør. — Ronebergh NRJ. III 222.
Homberg 1559. Røngbergh, Rønnberg 1590. Rønberg 1626. Renndbiør
1643. Renbiør 1669. Rendbiør 1723.

* Røy il i bj org?, af r øy ni n., Rognelund, og b j Org f.,
fremsky-dende Bjerg (Indl. S. 43); Gaardene ligger paa en fremspringende Høide.
Samme Navn er det ofte forekommende Rønneberg.

V

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/15/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free