- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 16. Nordlands amt /
41

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4. VELFJORDEN

41

14. Bord vik. Udt. bolvík,æ. — Boruig 1610. 1614. 1661.
Bordvigen 1723.

Iste Led er vel borö n , Fjæl, Planke. Gaarden ligger ved en Vik af
Navavandet. Det kan være uvist, om Navnet har Hensyn til Vikens eller
den indenfor liggende Jords Form eller til, at der her kan have været Op
lagstomt for Fjæle. Bordvik findes ogsaa i Saude Ryf. og i Bolsø.

15. Navan. Udt. nävan — Neffue 1567. 1610. 1614. 1661.
Næven 1723.

Vel af nof f., i Stedsnavne brugt om fremstikkende Hjørner af Fjelde
(Indl. S. 69). Gaarden ligger paa et i Navavandet fremstikkende, temmelig
hoit Nes.

1G. Hopen. Udt. lio yen. — Hoppen 1661. Hopen 1723.

Se GN. 12. Ligger mellem en Bugt af Navavandet og Ursfjorden. Navnet
sigter snarest til den første.

17. Høliaunet. Udt. høUaune. — Helionett 1567. Hill Øune
1661. Hildoune 1723.

Denne Gaard og GN. 19 ligger paa hver sin Side af en Strøm og nær det
samme Vand. Det synes rimeligt, at 1ste Led er det samme i begge Navne;
men hvad dette er, lader sig ikke med nogen Sikkerhed bestemme, uaar man
ikke har mere oprindelige Skriftformer. Det kan vel neppe være hylr m.,
Høi, da man vel isaafald i Udt. nu maatte have havt «tykt» 1. Maaske er
det forsvundne Hellieøy (se under «Forsvundne Navne») ogsaa af samme
Stamme.

18. Akselberg. Kaldes jú’Isaune. — Aaßelberg, Axelberg 1610.
Axelberg 1614. Axelbergh 1661. Axelberg 1723.

Axlen, oldn. oxl f., Skulder, bruges ofte som Fjeldnavn, navnlig i
Namdalen. Det betegner vel særlig et lavere Fjeld, som slntter sig til
et høiere. Julsaunet er vist et nyt Navn, mulig dannet af et Familjenavn
(PnSt. S. 142).

19. Holines. Udt. Wlines. — Hvllerne,3 1661. Hvllernæss
1723.

Se GN. 17.

20. Fuglebuskliaug. Kaldes farbærrskög. — Fulboschouff
1610. Fuklboschouff 1614. Fuglbosclioug 1661. Fugelbuschschoug
1723.

Matrikelnavnet er rimeligvis forvansket; men det indeholder dog vist
i sit 1ste Led Fugl-. Gaarden ligger nemlig ligeoverfor Udløbet af en Aa,
som kommer fra Fuglvandet og gaar forbi Fuglvasli, Brønnø GN. 10. Der
tindes et Elvenavn Fugla (se Elven. S. 60). Sidste Led er vel, som baade
de ældre Former og Daglignavnet viser, skogr. S. B. formoder, at Navnet
er opr. *Fuglubú skogr. Daglignavnet indeholder forberg n., en
fremstikkende Flade af et Berg, et foran større Hoider liggende fladt Berg.

21. Drogsoen. Udt. draksøiæ. — Draxoy OE. 15. Droxøenn
1567. Drageen 1610. 1614. Droxøenn 1661. ’ Drogsøen 1723.

* D r a g s ø y, af drag n.. et Sted, hvor man drager Baade over et Eid
eller gjennem et grundt Sund (se Indl. S. 47). Gaarden ligger paa en Halvø,
som er landfast ved et smalt Eid, som vel engang har været overflydt.
Drogs-er vel kun en Udtaleform ligesom i Drogsholmerne i Bjørnør og i Drogsaasen,
Alstahaug GN. 65.

22. (jlodgraven. Kaldes graven. — Godegraff 1610. 1614.
Godegraffuen 1661. Goegrafven 1723.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/16/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free