- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 17. Tromsø amt /
87

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12. HILLESØ

87

35. Skræddernes. Udt. skrcé d/larnese.

36. Galnslaatten. Udt. galnslåtta.

Sidste Led er slåtta f., Slaatteland, Slaatteng. lste Led maa være
Adj. galen, feilagtig, daarlig. Betydningen er da formodentlig: daarlig, vrang
Slaatteng. Dette Sammensætningsled forekommer neppe ellers i Stedsnavne.

37. Botn. Kaldes ba tingaren. — Botten 1610. 1614. 1661.
1723.

Denne Gaard ligger langt fra Bunden af Stønnesbotn og adskillig
nærmere dens Muuding. Navnet forudsætter derfor, at Fjorden kaldtes Botn
allerede, da Gaardnavnet opstod, fordi dette maa være laant fra Fjordnavnet.
Botngaarden findes ellers kun i Bjugn, hvor Navnet har sin Grund i, at
Gaarden ligger ved Fjordens inderste Bund.

37. 8. 10. Lillenes ytre og indre. Udt. li hines.

Ligger ved Mundingen af Stønnesbotn ligeoverfor Gavlen.

38. Sand. Udt. sam. ~ Sand 1610. 1614. 1661. 1723.

* S an dr m., Sand, Sandjord (Indl. S. 73). Jfr. Bjarkø GN. 28.

39. Laukvik. Udt. lau kvika. — Logwiigen 1610. Løckuig
1614. Løechuighen 1661. Løchvigen 1723.

Iste Led er lauk r m., Log, i Stedsnavne vel sigtende til vildtvoxende
Løgarter (Indl. S. 64). Dette Gaardnavn forekommer ogsaa i Tromsøsundet
og i Helgø og forøvrigt navnlig paa flere Steder i Nordland.

40. Hekkingen. Udt. hce"kkimen• — Heckingen 1610. 1614.
1661. Hechingen 1723.

Er en 0, som har en temmelig udtunget Form. En 0 af samme Navn
findes i Austevold. -ingeu er utvivlsomt Afledningsendelse; forøvrigt kan jeg
ikke med nogen Sikkerhed forklare Navnet. Man tør vel neppe antage, at
Hekkingen ved Dissimilation er opstaaet af Hekningen, som kunde komme
af helkn, hølkn n., stenet Grund, som nu i Navne undertiden er blevet
til Hekn-.

41. Giska. Udt. j^sska. — Giedtsehe 1610. Giedsche 1614.
1661. 1723.

Se Dyrø GN. 23, jfr. Torsken GN. 36. Gaarden ligger ved Bunden af
en dyb Bugt nordøstligst paa Senjen.

42. Baltestad. Udt. ballsta. — Baltestad NRJ. II 648.
[Balte-staa, Baltesta 1567], Baltestad 1610. 1614. 1661. 1723.

Formodentlig * B a 11 a s t a 5 i r, af Mandsnavnet B a 1 t i, se PnSt. S. 27.
Ikke langt fra Gaarden ligger et Fjeld, som kaldtes Balten, som anf. St.
snarest formodes at have faaet sit Navn efter Gaarden eller efter den Mand,
fra hvem Gaardnavnet skriver sig. Mindre sandsynligt er det vel, at
Fieldnavnet skulde være det oprindelige, hvorefter Gaarden skulde have faaet
Navn. Balten forekommer neppe andensteds som Fjeldnavn.

42, 1. Astria. Udt. asstria.

I Nærheden er der et høit Fjeld af samme Navn. Det maa udentvivl
være Kvindenavnet Astri, oldn. Astri 5 r, som ligger til Grund for begge.
Det kan være vanskeligt at afgjøre, om Gaarden har faaet Navn efter Fjeldet
eller omvendt; men det første er vel det sandsynligste.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:36:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/17/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free