- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 2. Akershus amt /
30

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

AKERSHUS

Kunde efter de anførte ældre Former være Herastaðir, af heri m.,
Hare, brugt som Mandstilnavn.

14.2. Tronsrud. Udt. trönnsru.

Kan mulig være temmelig gammel Gaard; af Mandsnavnet trond r
forekommer Genitivformen Þrondz istedetfor Þrondar allerede i sidste
Halvdel af 14de Aarh. (1376, DN. 1 332).

15. Opsal. Udt. ohlisæl. — Obßall NRJ. I 23. Opsall 1578.
1593. I6OO.V1. Opsahl 1723.

* Uppsalir, se Indl. under salr S. 73. Betyder vistnok, som
andensteds, hvor dette meget udbredte Navn forekommer, alene: høitliggende
Gaard, eller: den øvre Gaard.

16. Vaal. Udt. vål — a Vale, a Valle DN. V 71. 72, 1329.
Vaal (Akk.), Vaals (Gen.), a Vale DN. 1 204, 1339. a Vale RB. 116.
119. Vaal (Akk.) RB. 258. Waall 1578. Vall 1593. Wall 1600.
Vi. Vaell 1616. Waall 1723.

Váll m., se Indl. S. 84, hvorefter dets Betydning i Gaardnavne maa
antages at være: Rydning. Alm. bruges det i Flt. (Vaaler, Vaale); i
Entalsform Andes det ellers kun en enkelt Gang usms., i Aamot; derimod oftere
som sidste Led i sms. Navne.

17. Stønnerud. Udt. stø"nneru. — Steinororad RB. 118.
Stiennerud 1578. 1593. Stienerud 1600. Vi. Stennerud 1700.
Steenerud 1723.

S tein var a r ru ð, hvori Iste Led er Kvindenavnet S t e in v or (i Gen.
Steinvarar), der fremdeles er i Brug paa Vestlandet, tildels i noget
afvigende Former. 1 Gaardnavne kun her og i et ligelydende Navn i
Spydeberg (Bd. I S. 59).

17.3. Fjerdingen. Udt. fjælingen.

* Fjórðungr m. Har sit Navn af, at Gaardens gamle Skyld var 5
Lispund Korn, Fjerdelen af et Skippund, se Indl. S. 49.

18. Dyrerud. Udt-. d/y re. — Dyrarud RB. 118. 119. 120. 304
(her urigtigt henført til Aas S., fra hvis Grændse Gaarden ikke er
langt fjernet). Dyerud 1616. Dyrud 1723.Vi.

Dýraruð, af Mandsnavnet Dyre (Dý r i).

19. Rod. Udt. rø. — a Rudi DN. V 72, 1329. a Rudhi DN.
II 222, 1344. i Rudii DN. IV 373, 1370. i Rudi DN. V 218, 1376.
Rudt 1578. 1593. Rudt 1600. Vi- Røed 1723.

Ruð n., Rydningen. I dette Tilfælde har Udtalen Vokalen 0, medens
ruð som Efterled i sms. Navne regelmæssig her i Herredet udtales -rú (den
eneste Undtagelse er GN. 18). Den sidste Udtale fincles ogsaa ved det usms.
Rud i GN. 66 her i Kraakstad Sogn og i GN. 109 i Annexsognet (jfr. Indl.
S. 72).

20. 21. Holt lille og store. Udt. hølt. — i Holte (nordre)
RB. 118. 286. Holtt 1578. 1593. Holdt 1600.Vi- Holt (2 Gaarde)
1723.

Holt n. (Indl. S. 57).

21,7. Løkenskogen. Udt. lø’Tcenskauen.

Har sit Navn af, at det har ligget og vistnok endnu ligger under Løken
(GN. 3. 4).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:32:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/2/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free