- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 4:1 Kristians amt /
134

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134

KRISTIA.NS AMT

154. Tadet. Udt. vae.

Efter Vadested over Skodalsaaen; synes efter Udtalen at have Dativform.

154,2. Lillemorken. Udt. v&hlmårJca.

155. Torgerhaugen. Udt. tarjehaugen.

Af Mandsnavnet Torger (I’o r geirr).

156. Baukaal. Udt. bern Ml. — Baukaall AB. 106 (i Udgaven
trykt Bank-). Bockholtt 1578. Bochoell (2 Gaarde) 1668. " Bockhoel
1723.

Sidste Led er áll m., hvorom se Indl. S. 41. Hvad lste Led angaar,
kjender jeg intet Navn, som kunde indeholde noget beslægtet, uden Bauker,
GN. 49 i 0. Gausdal. Hænger maaske sammen med bauka, rode, grave.

157. Gaalaastranden. Udt. galåstranna.

Ligger ved Søen Gaalaaen, se N. Fron GN. 52,1.

158. Baukaalstulen.

Sidste Led en Form af stoÖull (Indl. S. 80). Er en Sæter, som har
Navn efter GN. 156.

158,5. Kirstislaaen. Udt. lç,érstislåa.

Af Kvindenavnet Kirsti, nyere Form af Kristine. Om sidste Led se Lom
GN. 124. Er en Sæter.

158, 8. Grønsletten. Udt. grønslétta.

Ligeledes Sæter.

160. Jetning’en lille. Kaldes væhljætningen.

Er et Fiskevand, altsaa Sønavn. Det samme Navn er formodentlig
Gjetningen, en Sø paa Fillefjeld. Forklaring kan vanskelig forsøges, da
tilstrækkelige Oplysninger mangle.

161. Yallen. Udt. va’Uen.

En Sæter. Jeg kjender ikke dette Navn andenstedsfra. Det ligger nok
saa nær at antage det for en uomlydt Form af v o 11 r (Indl. S. 87); men det
bliver betænkeligt, fordi dette Ord ellers ikke vides brugt i Norge nu uden
Omlyd, undtagen i Sammensætninger.

161. 1. Moalokken. Udt. moalytøa.

162. Haakensæterlien. Udt. halcåsæterlia.

Se følgende No.

163. Haakensætereu. Udt. lialcåsætra.

Af Mandsnavnet Haaken (det gamle Håkon).

164. Borkdalen. Udt. bø"rlcdalen.

Sæter ved en Elv Børka, der løber ned til V. Gausdal. Elvenavnet er
fra Gausdal opgivet udt. med Tostavelsestone, fra Fron med Enstavelsestone.
Det kunde være dannet af b o r k r ru., Bark paa Træer (opr. Form da vel
Berka).

166. Gravskarlien. Udt. grasTcallia.

En Sæter. De to første Led ere groff. og skarö n. (Indl. S. 52. 75).

167. Øiangen. Udt. øi angen.

Et Fiskevand; almindeligt Navn paa Søer, der have en eller flere Øer;
nu ogsaa brugt i Formerne Øiungen og Øiingen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/4-1/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free