- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 4:2 Kristians amt /
319

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28. VANG

319

77. Bakkene. Udt. bdJclcadn (hce’nsbakkadn), Dat. høkkå.

79. 80. Lien nonlre og sondre. Udt. li’é, Dat. lin. — Lien
1595? Lij øde 1604. Vi. Se «Forsvundne Navne» tilslut. Deanførte
Citater gjelde mulig GN. 82.

81. Lokreim. Udt. lø’kkreim. — Luchrim (under Belseim),
Løckren 1616. Luckremb i Lauglien St. S. 165. Lokrimb 1667.
Lockrim 1723.72.

* Lok r eim r, sms. med heim r. Iste Led er vel af samme Stamme
som den, der haves i Lykre, GN. 118 i Skiaaker, opr. Ly krin, og Løkra i
Grytten i Romsdalen, samt i det gamle Fjordnavn Ly kr ir ved Egersund
(se «Norske Fjord navne» i Festskriftet til Prof. Unger 1897 S. 38). Af uvis
Oprindelse. Se Bd. IV, 1 S. 43.

82. Kongslieii. Udt. ku’ngslíé, Dat. -lin. — Kongslien 1667.
1723.V». Se GN. 79.

Gaarden har vistnok opr. hedet L i ö, Lien, og faaet Navnet Kongslien,
fordi den en Tid kan have hørt til Kongens Gods.

83. Belseim. Udt. hællseimi-airn).-—Bellesend 1520. Bellesem
1578. 1592. 1595. 1604. Vi. Belleßøn 1616. Belsom 1667. Belsum

1723. Vi.

* B ell ise i mr. Navnets Betydning er usikker. Maaske af
*Beölis-heimr. Dette kunde indeholde etIntetkjønsord *beðli, afledet af *beðill,
ganvmelsvensk "b æ d h i 1, «et Rede», i nordnorske Dialekter B e 1 ellei B e 11 m.,
«Gulv, Grund i et Hus; især om Rummet imellem Ildstedet og Sengene i en
Fiskerbod». Mulig kunde da Navnet hentyde til, at der paa Gaarden var
flere Tomter af Hytter. Men da det afledede Verbum * b e ð 1 a i den
gotlandske Indskrift fra Martebo synes anvendt om at opføre en Gravhaug og
et Ligbaal, kunde Navnet *Belliseimr mulig ogsaa hentyde til, at der
paa Gaarden var flere Gravpladse. (S. B.). — O. R. er Bd. IV, 1 S. 71 ikke
tilbøielig til at sammenstille dette Navn med Blesum i Vaage (a Bælissæimi
DN. III 260, 1362) paa Grund af den store Uoverensstemmelse i
Nutidsfor-merne; han har forresten heller ingen Forklaring givet af det sidste Navn.

83,3. Tominerinyren. Kaldes åiadn, Dat. åiå (tildels opg.
blot Dativformen).

84. Torpe. Udt. tørpe. — Thorpenn 1595. Thorpe 1616.
1667. Torpe 1723. Va.

* Þorpar f., Flt, af þorp n. (Indl. S. 82).

85. 86. Rogn nedre og lille. Udt. røggdn. — Roggen 1595.
Rogienn St. S. 165. Rogen (2 Gaarde) 1667. ’Rogn 1723.7a,Vi.

* Rogn n. eller m., se 0. Slidre, GN. 43. 44.

87. Odegaarden. Udt. åi’garen. — Lille Jefne 1723.71-

88. Jevne. Udt. j&vne. — a Jomfnu DN. II 211, 1343 ?
Jefnne 1578. Jefner 1592. Jeffne 1595. Jeffnne 1604.72. Jeffne,
Jobne 1616. 1667. Jefne 1723.7

J a f n a f., jevn Strækning, Slette, der oftere fludes brugt som Stedsnavn.
Det forekommer her i Amtet ogsaa i N. Fron, i Øier, i Faaberg og som Navn
paa en indgaaet Gaard i N. Aurdal; desuden haves det i Ringsaker og Nes
Hdm. og i Bruvik i Nordhordland.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/4-2/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free