- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 5. Buskeruds amt /
400

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

’400

BUSKERUDS AMT

141, 1. Tverlien. Udt. tv&rlia.

Vel Tverelveu, Bielv til Jondalselven.

141, 1. Ekornbæk. Udt. eikonnbæhlc.

141,2. Auensplads. Udt. auensplass.

Af Mandsnavnet Auen (A u ð u n).

141.5. Eikedok. Udt. ei’Tcedålck.

141.6. Langeid. Udt. langei.

141. 10. Trangedal. Udt. trangedæl.

Modsat Stordalen, der er Navn paa Br.-No. 8 (udt. stordalen).

142. Stengelsrud. Udt. stcengelsrú, stcéngersrú [opgivet [-stcen-gelsrú}.-] {+stcen-
gelsrú}.+} — Stengelßrud (nylig ryddet) 1668. Stengelsrud 1723 (er i
begge disse Matrikler henført til Flesberg Pgd.).

Formodes i PnSt. S. 233 — hvor Udtalen rigtig opgives som stcengelsrú
— at komme af Mandsnavnet Steingarðr, der findes nogle Gange i MA.

143. Skavanger. Udt. skavanger. — Schawanger 1723.

Vel oprindelig *Skaðavangr, sms. af v a n g r m. «græsgroet Slette»,
der undertiden beholder Nominativens -r ogsaa i andre Bøiningsformer (se
Indl. S. 84), og skaði m. «Skade», der i Stedsnavne sigter til Skade,
fremkaldt ved Jordfald, Elvebrud o. lign.: Gaarden ligger ved Elvekanten; her er
hvert Aar Oversvømmelse, saa Beboerne ofte maa flytte ud af Husene.

144. Bæver. Udt. bever. —- Bæver nordre og søndre 1723. _

Gaarden ligger ved en Bæk, der falder i Laagen fra Øst nordenfor
Kongsberg. Denne Bæk antages i NE. S. 27 at have hedt Bifr (egentlig:
Bæverelven).

145. Dyremyr. Udt. dyrmýr. — Dyremyr 1723.

Jfr. Modum GN. 115,6.

146. Bækkedok. Udt. bæ’MedåJck. — Bechedoch 1723.

Ligger ved en Bæk.

147. Tislegaard. Udt. tisslegal.

Navnet antages i Bd. XIV S. 240, ligesom GN. 74,24 Tislebæk, at
indeholde et Elvenavn. Det opføres dog ikke i NE. S. 269 f. under *Tisla
eller S. 281 under * Þ y s 1 a. Gaarden ligger mellem Laagen og en deri
faldende Bæk. Maaske er dennes oprindelige Navn *Þísla, af ])isl f.
«Vognstang, Stang» (jfr. NE. S. 339 f.). Enkelte af de med Tisl(e)- begyndende
Stedsnavne kan ogsaa bore til ]) i s ti 11 «Tistel», saaledes Tislevold i Fitje
Det svenske Gaardnavn Tislinge (ældre Thislinge) forklares af Hellquist
(Ortnamn på -inge S. 153) som Slegtsnavn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/5/0420.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free