- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 5. Buskeruds amt /
433

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

’20. KOLLAG

433

26. Veggli. Udt. véggli. — Wegli med Kirckeiorden 1723.

Se under Sognenavnet samt GN. 44. — Kirckeiorden er GN. 28.

27. Møkstu. Udt. mø"Jckstu, mykkstu. — a Myklæstuu DN.
IX 370, 1488. i Myklæstugho DN. IX 410, 1501. Myklestouen DN.
IV 769, 1507. [Møckestue JN. 365 (2 Gaarde i en Tungaard)].
Møege-stue 1626. Møegstuffuen søndre og nordre 1668. Møgstue nordre,
søndre og nedre 1723.

Samme Navn i Nore GN. 66. Myklastofa, den store Stue (af
mikill «stor»), oftere brugt som Gaardnavn i Formerne Myklestuen,
Møgle-stu. Til Formen jfr. det oftere forekommende Mykland (se Bd. VIII S. 66)
og Mikvold i Værdalen (Bd. XV S. 120).

28. Kirkjorden. Udt. tørlcjoln. — Kirkeiord St. 210 b.
Kierkeiord 1626. 1668. Kirckeiorden 1723 [under Veggli].

Har hørt til Veggli Kirke. Navne paa -jorden er i Numedal hyppige
(Indl. S. 59). Udtaleformen stammer fra den gamle Dativform: jfr. GN. 23.
Den er ved Navne paa -jord hyppig (jfr. bl. a. GN. 84, Opdal GN. 6. 61).

28. 4. Barkegjuvet. Udt. bdrkejúve.

Første Led er barki m. «Luftrøret», der ogsaa ellers forekommer i
Stedsnavne, sigtende til en trang Kløft (jfr. strjúpi i Stedsnavne i
lignende Mening): se Bd. III S. 379 f. Sidste Led er gjuv n. «Kløft (med
Vandløb)».

29. Haukjein. Udt. ~hauk,ærnm. — [Houekim DN. XIII 828,
1569]. Hokim 1593. [Hougkind, Houkind JN. 365], Hogkem St.
210 b. Hockim 1600. Houckenn 1604.Vi- Houchiemb 1668.
Houkiem 1723.

* H a u k (h) e i m r, sms. med Fuglenavnet. Samme Gaardnavn er Haukum
i Vegusdal samt Haukom i Laardal og Kviteseid. Paa Elvenavnet Hauka
(NE. S. 93 ff.) kan ialfald ved Gaarden i Veggli ikke tænkes.

30. Kittelsland. Udt. JçyJçJçulslann. — Kittelsland 1668. 1723.

Af Mandsnavnet Ketill (med senere Sideform Ketjull): se PnSt.
S. 129 (hvor Udtalen af Gaardnavnet urigtig angives som tøkktlls-). Jfr.
Nore GN. 172. Navne sms. med Ketils- har i nyere Tid oftere været
skrevet Kykkels-.

31. Garder. Udt. gulär, gCClær. — Gardhar DN. IX 410,
1501. Gaard er 1668. 1723.

Se Flesberg GN. 124.

32. Tveiten. Udt. tvei’ten. — i Thethinne (øvre) DN. IX 329,
1468. Tydhen DN. IX 380, 1491. Tueden 1593. 1600. 1604.Vi,Vu
Tuetten nedre og øvre 1668. Tveten nedre med Bræcke øvre, Tveten
øvre, Tveten lille 1723.

í Þveitinni, bestemt Dat. Ent. af J> v e i t, hvorom se Norderhov
GN. 29. — Bræcke er GN. 33.

32 , 3. Breksliaugen. Udt. brækkshaugen.

Hører vistnok sammen med det under GN. 32 citerede Bræcke øvre.
Navnet forudsætter en Form Brekk, der oftere forekommer som sidste
Sammensætningsled og undertiden usammensat (Bd. IV, 1 S. 31). Aasen citerer
fra Valdres et brekk m. = brekka.

Rygh. Gaardnavn e V.

28

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/5/0453.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free