- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 6. Jarlsberg og Larviks amt /
175

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9. ANDEBU

175

Mylnuruð, sms. med mylna (mjnlna) f., Mølle, se Indl. S. 68.
Daglignavnet beti’der cKvernene».

122. Gjelstad. Udt. jællsta. — Gielsta 1593. Jelstad 1600.
Gielstad 1664. Gieldstad 1723.

Se Stokke GN. 119.

123. Ljosterod. Udt. justere. — Liußrød 1625. Lysterød 1664.
Lysterøe 1723.

*Ljótsruð. Efter den ældste bevaiede Form tør det sikkert sluttes,
at dette Navn har samme Oprindelse som Ljøsrud i Nes Hdm. (ndt. Jøsru),
der skrives Liotzrud RB. 483 og altsaa er sms. med Mandsnavnet Ljot
(Ljótr), som var alm. i MA., men nu kun er kjendt fra Sætersdalen.
Gaardnavne, som ere sms. med dette Mandsnavn, lyde nu dels Ljøs- (Jøs-),
dels Løs-. Her er, hvad der ikke saa sjelden sker, t indskudt mellem s og r
for at lette Udtalen. Maa har i den nyere Tid alm. skrevet Lvsterød,
ligesom Fiskeredskabet Ljøäter jo alm. har været skr. «Lyster». Se PnSt. S. 176.
Ldsbl. 308.

123,2. Hagen ovre og Daarestigeii. Udt. hagan.
clärc-stigen.

Daarestigen er efter Kartet Navn paa en Aas her. Sidste Led -stigen
maa vel opr. have betegnet Veien op paa samme; men jeg kan forøvrigt
ingen Forklaring give. Daarlaup eller Daarelaupet beder et Fjeld i Kviteseid,
til hvilket der er knyttet et Sagn lignende det i Landstads Folkeviser,
S. 173 Anm. 13, omtalte Rolandssprang. Om Daarestigen er dog ikke noget
Sagn kjendt.

124. Liverod. Udt. Itveré. — Liffuerod 1593. Liffuerøe 1600.
Liffuerødt 1604.7*. 1625. Liffuerød 1664. Liverøe 1723.

*Lifarruö eller *Lifuruð, se Vaale GN. 158.

125. Hvitstein. Udt. visstein [gamle Folk skulle udtale Navnet
gvVtstein]. — i Huitastæine DN. XI Í45, 1438. Hwitestein DN. VII
532, 1516. [Huitesten NRJ. IV 129], Huidestenn 1593. 1600. 1604.7i.
Huidsteen 1664. Hvidsteen 1723.

Hvi tistein n, se Botne GN. 1. Ifølge Meddelelse af L.Berg skal der
ikke nu findes noget paa Stedet, som kan tænkes at have foranlediget
Navnet.

125. 2. Kvernbakken. Udt. lcvæ nnebakken.

126. Tveitan. Udt. tvei’tann. — Þæitar(l) DN. I 328, 1376.
Tweiten DN. VII 532, 1516. Thuetten St. 59 b. Thuedenn 1604.1/4.
Tu etten 1664. Tvetten 1723.

*Þ vei tar, best. Flt. af þveit f. (Indl. S. 83).

127. Gjerstad. Udt. jcerrsta. — Gerested DN. VII 532, 1516.
[Gerestadt NRJ. IV 129], Gjerestad 1600. Gierestad, Girestad 1604.
Vi, Vi. Gierrestad 1664. 1723.

* G e i r a s t a ð i r, sms. med Mandsnavnet Geiri, der kuu forekommer
paa Island i 10de Aarh. (i et Tilfælde om en indflyttet Nordmand). Det
Andes sikkert i 3 Gaardnavne her i Landet. Se PnSt. S. 84.

127, 5. Snappen. Udt. snappen.

Kan maaske være det af Aasen attførte Adj. snapp, knap, snæver, brugt
substantivisk. Isaafald sigter vel Navnet til Jordveiens Form eller
Udstrækning og kan da sammenlignes med Navne som Smalen, Langen (jfr. Bd. IV, 2

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:34:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/6/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free