- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 6. Jarlsberg og Larviks amt /
290

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

•290

JARLSBERG OG LARVIKS AMT

9. 10. Dreng ovre og nedre. Udt. drcéng. — i Drængh (ovre)
RB. 49. 51. Drengen RB. 247. i Drængh (nedre) DN. VIII 336,
1440. Dreng NRJ. IV 134. Drenng St. 55. Dreng 1593. 1600.
1604.Vi, Vi- Dreng øvre, D. nordre med Buchenes 1664. Dreng
ovre og nedre 1723.

Formen Drengen i RB. 247 er Akk. og viser, at Navnets Fonn er
D r e n g r m. Dette Ord betyder i Oldn. foruden «ugift Maud» ogsaa «tyk
Stok», og det er antagelig i denne sidste Betydning, det her findes brugt som
Gaardnavn. Ligesom saa ofte ved de i Betydning nærstaaende Ord s t a f r,
stokkr og stijng kan der intet sikkert siges om Anledningen til denne
Anvendelse af Ordet.

9, 4. Goiieløkken. Udt. gdnelølcka.

Se GN. 1.

11. Malmø. Udt. malmøi. — Malmøy RB. 232. Malmøønn
NRJ. IV 134. Malmøen 1593. 1600. Malmøe 1604.Vi- Malmøen
1664. 1723.

Malmøy, sms. af ø y med m a 1 m r m., hvorom se Vaale GN. 23. Er
en 0 i Viksfj ordens Munding.

12. Kaupang sondre. Udt. kaupann. — i Kaupangre DN. V
290, 1401. I 419, 1402. Koupang NRJ. IV 132. 133. [Koupong
NRJ. IV 250], Kopang 1600. 1604.Vi, Vi. Koppang 1625. Kopang
1664. Kopang sondre 1723.

Ka up angr m.; se Botne GN. 26. Den nordre Gaard er GN. 29. Det
er alm. antaget, at den gamle, af Kong Ælfred den store omtalte Handelsplads
har ligget her; se O. R. i «Norske Fjordnavne» (i Sproglig-hist. Studier
tilegnede Prof. Unger. S. 70) og under «Gamle Bygdenavne» ved dette Herreds
Slutning.

12. 14. Trætteteig. Udt. trcéttetei.

Om Navne, der begynde med Trætte-, se Skoger GN. 78.

13. Grøtting. Udt. grø’tting. — Gritting NRJ. IV 132.
Grytting 1593. Gryting 1600. ’Grytting 1604.’/i- 1625. Gryttingen 1664.
Grøttingen 1723.

*Grýtingr m., se Stokke GN. 79. Af dette Navn forekomme nu
Formerne Grytiug, Grytting, Grøting og Grøtting.

14. Skreppestad. Udt. shræyppesta. — i Skræippistadhom RB.
53. Skreppestadt NRJ. IV 133. Skrepstadt St. 55 b. Skreppestad
1593. 1600. 1604.Vi. 1625. Schreppestad med Ombstad 1664.
Schrepe-stad med Omstoch 1723.

Gaardnavnet Skreppestad findes ogsaa i Høland og i Holme, det første
skr. a Skræppustadum DN. VI 176, 1311, i Skræppostadom RB.
221, antagelig af et Elvenavn Skreppa, hvorom se Borre GN. 69 og Bd. II
S. 48. 193. Ogsaa her er maaske Navnet at forklare af dette Elvenavu, da
der findes en liden Bæk ved Stedet. Formen i RB. synes dog snarere at være
at forstaa som Skreppisstaöir. Isaafald maaske af et
Mandstilnavn?-Om Underbruget se under «Forsvundne Navne» ved Herredets Slutning.

15. Sjyllist. Udt. sjý’llýst (ogsaa opg. -list). — Skierløße NRJ.
IV 132. Schiorløs 1593. Skiørløß 1600. Schiørloß 1604. x/i.
Sehior-los 1625. 1664. 1723.

Efter alle de ældre Former synes dette Navn at høre til de med -løysa
(-1 a u s a, -1 ø y s i) sammensatte, som betegne en Mangel paa noget; jfr. Sande-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:34:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/6/0308.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free