- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 9. Lister og Mandal amt /
218

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218

LI STEK OG MANDAL AMT

93. Terø. Udt. tatri. — Therøen 1612. Teerøen 1668.
Tær-øen 1723.

Terøen Andes ogsaa som Navn paa Øer i Kvinnherred og i Borgund R.
Dette Ønavn er Bd. II S. 271 forklaret af Fuglenavnet jiiðurr m., Tiur, som
nu paa Vestlandet lyder Ter. I Lister og Mandal Amt findes Tiur nu i
Fjotland, Aaseral og i de skogrigere Herreder i Mandalen. Nu holder Fuglen
visselig ikke til paa Øerne ude ved Hnvet; men tidligere har der existeret
frodig Furu8kov i det nu skovløäe Spind Herred (jfr. GN. 65), saa der er
Mulighed for, at den i sin Tid kan være paatruffet ogsaa paa de udenfor
Kysten liggende Øer. Om Forekomst af Aarfugl paa Øer i S. Bergenhus Amt
jfr. Bd. XI S. 153. 247.

94. 95. Traanevaag lille og østre. Udt. tranevåg. —
Tranne-uogh 1594.V2,V4. 1600. Thraneuog 1612. Tranneuog 1619. Lille
Troenevog, Øfre Troneivoeg 1668. Lille og Øfre Tranevaag 1723.

Kan efter Formen være "Tronuvágr, af Fuglenavnet trana f.,
Trane; men ifølge Meddelelse af Professor R. Collett forekommer ikke denne
Fugl paa denne Kant af Landet. Nogen anden Forklaring kan jeg imidlertid
ikke finde. Jfr. Tranøen i Fitjar (Bd. XI S. 153).

96. Fidje. Udt. fi’jja. — Fidie 1668. Fiddie 1723.

* Fitjar; Flt. af fit f. (Indl. S. 49).

96,2. Hummervigen. Mest kaldet hó’mmerdalen.

Daglignavnet maa være en Forkortelse af Hummervigdalen; af
Dyrenavnet Hummer (jfr. Hitterø GN. 26).

97. Viestad. Udt. vVesta (i Lyngdal viasta). — i
Vilui-stodhom DN. XII 71, 1341 (efter Afskrift fra 1427). i Viuilstaudum
DN. I 247, 1348. Viuilstadha DN. XII 162 (MB. 189). [Viluistadha
DN. XII 151 (Notitser i Munkeliv Klosters Brevbog), aff Wiuilstadha
DN. XII 196, 1463 (efter Afskrift fra 17de Aarh.)]. Virstad [ASt. 88],
1594.Vi. 1600. Wiestadt 1612. Virstad, Viestad 1619. Wiestadt St
S. 339. Wiestad 1668. Wiistad (PI. Sandvigen) 1723.

Vifilsstaðir. Af det gamle Mandsnavn Vifill; Landnaamsmænd
paa Island af dette Navn kjendes, og Navnet er i Norge ikke sjeldent i den
senere MA. Den samme feilagtige Form Vilui(s)-, som ovfr. er anført fra
to Kilder, forekommer ogsaa ved Vevelsæter i Eid i Nordfjord, som er skr.
Viluissætr BK. 17 b. Se PnSt. S. 281.

98. Lyngsvaag. Udt. lyngsvåg. — Liungsuog 1594.Vi. 1600.
Løngsuog 1612. Liungsuog 1619. Løngswoeg 1668. Lyngsvog 1723.

Maaske *Lyngsvágr, af Plantenavnet Lyng, som i Stedsnavne maa
kunne have havt Betydningen «lyngbevoxet Strækning, Lynghede», da det
forekommer usammensat som Stedsnavn (jfr. Bd. VI S. 288). Lyng(s)- har
dog ogsaa anden Oprindelse, da Lyngstad i Kvernes er skr. af L i n g u 1
f-stadhom AB. 71, som det synes sms. med et Mandsnavn Lingulfr, der
imidlertid blot kjendes som gammelt tydsk Navn (Lingulf). Deraf turde
maaske Gaardnavnet Lyngstad forklares ogsaa paa andre Steder (Bd. II S. 238.
PnSt. S. 178) og mulig ogsaa det her omhandlede Navn.

99. Bervaag. Udt. b&rvåjen. — Bierrevoeg 1668. Bierrevog 1723.

lste Led er vel enten berg n., Klippegrund, eller ber n., Bær; jfr.
Randøsund GN. 22.

100. Yasdalen. Udt. Vassdalen. — Wasdal 1668. Wads
Dalen 1723.

Ved et lidet Vand.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/9/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free