- Project Runeberg -  Nordisk Leksikon for Bogvæsen / I. Aabne Hylder - Kålund /
84

(1951-1962) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bibliotekaruddannelse - Bibliotekens försäljningscentral (B. F. C.) - Biblioteksadministration

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84 Bibliotekaruddannelse — Biblioteksadministration tjenestgjøring ved et godkjent norsk bibliotek. Skolens første kursus i 1940 ble avbrutt av den tyske okkupasjon, men førtes til ende ved et tilleggskursus høsten samme år. Etter frigjøringen ble et 9 måneders kursus satt igang fra 1. oktober 1945 med de samme fordringer til elevene som nevnt foran og et elevtall av 23. Det holdes eksamen i alle hovedfag og utstedes vitnesbyrd for bestått prøve. Skolen har lokaler i det Deichmanske bibliotek, og en lang rekke ledende bibliotekfolk er engasjert som lærere ved siden av litteraturhistorikere og forfattere, som underviser i nordisk og utenlandsk litteratur. For styrerne av de minste folke- og skoleboksamlinger har det i en lang rekke år vært gitt korte undervisningskurser (fra et par dage til 3 à 4 uker) på ulike steder av landet. I 1943 satte Norsk Korrespondanseskole igang et korrespondansekursus i biblioteklære på grunnlag av trykte undervisningsbrev, og dette har fått stor tilslutning. W. Munthe: Die bibliothekarische Ausbildung in Norwegen (Zentralblatt für Bibliothekswesen, L, 1933). A KR.6&H.L.T. Sverige. Utbildningen av tjänstemän för de offentliga vetenskapliga biblioteken handhaves av respektive bibliotek och har vanligen formen av provtjänstgöring med varierande längd, dock minst tre månader. För tillträde till den vetenskapliga biblioteksbanan kräves licentiatexamen inom någon av de fyra fakulteterna eller ock att, jämte kandidat- eller ämbetsexamen inom filosofisk fakultet, ha avlagt kandidatexamen inom annan fakultet. För utbildning av personal till de vetenskapliga specialbiblioteken anordnas f.o.m. 1946 kurser vid Kungliga Biblioteket i Stockholm. För utbildning av tjänstemän huvudsakligen för stadsbibliotek och andra större folkbibliotek anordnar Kungl. skolöverstyrelsen genom dess bibliotekskonsulenter sedan år 1926 i regel vartannat år en teoretisk kurs om c:a fem månader, den s.k. biblioteksskolan. För tillträde till biblioteksskolan kräves förutom godkänd praktiktjänstgöring (elevtjänstgöring) vid större folkbibliotek under minst sex månader numera i regel akademisk examen. I biblioteksskolan mottagas upp till fyrtio elever, vartill vanligen komma några auskultanter. Antalet ämnen vid biblioteksskolan uppgår till ett trettiotal, vartill kommer demonstrationer av bibliotek och andra institutioner och företag med direkt eller indirekt anknytning till folkbiblioteks- verksamheten. För närvarande torde något över fyrahundra huvudsakligen vid folkbibliotek anställda tjänstemän ha genomgått biblioteksskolan. För utbildningen av befattningshavare vid mindre stads- och folkbibliotek, där biblioteksarbetet är en bisyssla, anordnas i mån av behov kortare kurser (i regel tre veckor), varjämte under de senaste åren med viss framgång korrespondensundervisning i elementär biblioteksskötsel för vid de minsta folkbiblioteken och studiecirkelbiblioteken tjänstgörande införts. P.H. Bibliotekens försäljningscentral (B. F. C,.), en av Sveriges allmänna biblioteksförening år 1936 bildad ekonomisk förening med syfte att tillhandahålla ändamålsenlig biblioteksmateriel. Föreningen har sin expedition förlagd till Örebro. Vid sidan av försäljningen av biblioteksmateriel omhänderhar B.F.C. distributionen av Sveriges allmänna biblioteksförenings olika publikationer. B. H. Biblioteksadministration. Ethvert Bibliotek, hvilken Kategori det end tilhører, og hvilket Omfang det end har, maa for at opfylde sit Formaal administreres efter et Program, der karakteriserer dets Forhold overfor Offentligheden og indadtil tilrettelægger Arbejdet efter bestemte Retningslinier. I de større Biblioteker, saavel videnskabelige som Folkebiblioteker, er Programmet ofte kodificeret i Form af en Vedtægt, der er et Udtryk for Bibliotekets Karakter af offentlig Institution, som drives af Stat eller Kommune, og til hvis Drift der derfor kan stilles bestemte Krav; dette udelukker ikke, at Organiseringen af de forskellige Biblioteker i Enkeltheder kan frembyde individuelle, paa lokale uskrevne Traditioner beroende Træk. De store Biblioteker administreres af Fagmænd, for hvem denne Opgave udgør en Livsstilling, medens Arbejdet i de fleste mindre Biblioteker udføres som Bibeskæftigelse; dette gælder i særlig Grad om mange Folkebiblioteker i smaa Byer og paa Landet og om de fleste til videnskabelige Instituter, Læreanstalter, Museer, Foreninger o.l. knyttede faglige Biblioteker. Ved saadanne vil det i Reglen kun være en enkelt Person, der udfører det administrative Arbejde, hvorimod de store Biblioteker foruden Lederen raader over en større eller mindre Stab af Bibliotekarer, Assistenter, Betjente og andre Medarbejdere, hver med sin særlige Funktion indenfor Helheden. Medens der for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free