Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Biblioteksforeninger
- Biblioteksførere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Biblioteksforeninger — Biblioteksførere 89
delt i fire Grupper: A. større Biblioteker,
B. mindre Biblioteker, C. og D. Personalet
ved henholdsvis Folkebibliotekerne og de
videnskabelige og faglige Biblioteker.
R.L.H ansen & P.Sejerbo: Danmarks Folke-
bogsamlinger — Danmarks Biblioteksforening 1905—1930
(Bogens Verden, XII, 1930). P. B.
Finland. En allmän sammanslutning är
Suomen Kirjastoseura (Finlands
biblioteksförening), stiftad 1910 i Helsingfors. Dess
uppgift är enligt stadgarna att främja landets
biblioteksväsen och representera dess
gemensamma intressen. Föreningen räknar som
medlemmar såväl bibliotek som enskilda
personer. Dess medlemsantal uppgår f.n. till
över 1000. Lokala sammanslutningar finnas
för de svenska biblioteken i Österbotten
(Österbottens svenska biblioteksförening) och
i Södra Finland (Södra Finlands
biblioteksförening). H.S.
Norge. »Norsk bibliotekforening« ble
stiftet 1913 og er en sammenslutning av lokale
bibliotekforeninger, biblioteker og
bibliotekfunksjonærer samt andre menn og kvinner
med interesse for biblioteksaken. For at de
forskjellige medlemsgruppers behov skulle
bli bedre varetatt, ble foreningen i 1936 delt
i 3 grupper med indre selvstyre. Gruppe A
omfatter de mindre folke- og
skoleboksamlinger, gruppe B de større folkebiblioteker
og deres personale og gruppe C de
vitenskapelige og faglige statsbiblioteker og deres
personale. Foreningen fremmer sitt formål ved
å drive propaganda, utgi faglige håndbøker,
arrangere bibliotekmøter og ellers arbeide
til beste for bibliotekene og
bibliotekarbeidet, utad og innad. Ved siden av
hovedforeningen er det fylkesforeninger i alle fylker
unntagen Finnmark. Det finnes også helt
lokale bibliotekforeninger, som »Stavanger
bibliotekforening«, med individuelt og
kollektivt medlemskap til støtte for et enkelt
bibliotek. H. L. T.
Sverige. Vid sidan av → »Sveriges allmänna
biblioteksförening«, som bildades 1915,
finnas särskilda föreningar för främjande av
speciella bibliotekskategoriers intressen. De
vetenskapliga specialbiblioteken ha sålunda
sedan 1945 en egen sammanslutning,
»Sveriges vetenskapliga specialbiblioteks
förning«. De tekniska och industriella
biblioteken ha ett organ i »Tekniska
litteratursällskapet« (bildat 1936), inom vilket sedan 1945
finnas särskilda arbetsgrupper för industriell
litteraturtjänst och för allmänna tekniska bi-
bliotek. Folkbiblioteken inom ett landskap
ha i några fall sammanslutit sig till ett
biblioteksförbund (Dalarnas biblioteksförbund,
bildat 1920, Uplands biblioteksförening,
bildat 1930, Ängermanlands biblioteksförbund,
bildat 1939, de två förstnämnda anslutna till
Sveriges allmänna biblioteksförening). I
anknytning till vissa större stifts- och
stadsbibliotek ha bildats stödjande föreningar av
»vänner« till biblioteket (»Linköpings
stiftsbiblioteks vänner«, »Örebro stads- och
länsbiblioteks vänner« m.fl). Vid Stockholms
stadsbibliotek finnes sedan 1943 en
sammanslutning för diskussion av bibliotekstekniska
frågor, »Bibliotekstekniska klubben«. För
diskussion av frågor i anslutning till
decimalklassifikationssystemet finnes likaledes i
Stockholm en särskild förening,
»DK-klubben«, bildad 1944. (Se även
Bibliotekarieföreningar.) B. H.
Biblioteksførere, Vejledninger for
Biblioteksbenyttere, indeholdende Oplysninger om
Bogbestandens Størrelse og Karakter,
Benyttelsesforhold, Kataloger, Bygning, Personalia,
Historie, Statistik m.v. vedrørende et enkelt
Bibliotek eller flere saadanne, samlet i
saglige eller geografiske Grupper. En ufuldendt
international Biblioteksfører foreligger i de
1927 ff. udkomne tre Bind af
»Minerva-Handbücher«, 1. Abt., som behandler
Biblioteksvæsenet i Tyskland, Østrig og Schweiz. Et
Supplementbind til »British Universities
Encyclopædia« (1939) giver i kort Form en
Oversigt over de fleste af Verdens
Biblioteker. For en lang Række Lande foreligger
nationale Biblioteksførere. I Danmark har
Fællesrepræsentationen for den danske
Bibliotekarstand udgivet K. Larsen: »Dansk
Biblioteksfører«, Kbh. 1936, der afløste
S. Dahls (1915), og i »Biblioteksaarbog«
1940 er fremkommet en af S. Dahl
udarbejdet, systematisk ordnet Oversigt over
de videnskabelige og faglige Biblioteker.
Den norske Biblioteksforening har udgivet
»Håndbok over norske biblioteker«, Oslo
1924, og en lignende Fører for svenske
Biblioteker haves i E. Sundström: »Svenska
bibliotek, En vägledning för
biblioteksbesökare«, Stockh. 1924. De fleste af de
foreliggende Studievejledninger, Studiehaandbøger
og Vejledninger i Biblioteksbenyttelse (f. Eks.
L. Nielsen: »Vejledning i
Biblioteksbenyttelse og almindelig Bibliografi«, 2. Udg.,
Kbh. 1943) giver Oplysninger af samme
Karakter som Biblioteksførerne. P. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0101.html