- Project Runeberg -  Nordisk Leksikon for Bogvæsen / I. Aabne Hylder - Kålund /
89

(1951-1962) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Biblioteksforeninger - Biblioteksførere

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Biblioteksforeninger — Biblioteksførere 89 delt i fire Grupper: A. større Biblioteker, B. mindre Biblioteker, C. og D. Personalet ved henholdsvis Folkebibliotekerne og de videnskabelige og faglige Biblioteker. R.L.H ansen & P.Sejerbo: Danmarks Folke- bogsamlinger — Danmarks Biblioteksforening 1905—1930 (Bogens Verden, XII, 1930). P. B. Finland. En allmän sammanslutning är Suomen Kirjastoseura (Finlands biblioteksförening), stiftad 1910 i Helsingfors. Dess uppgift är enligt stadgarna att främja landets biblioteksväsen och representera dess gemensamma intressen. Föreningen räknar som medlemmar såväl bibliotek som enskilda personer. Dess medlemsantal uppgår f.n. till över 1000. Lokala sammanslutningar finnas för de svenska biblioteken i Österbotten (Österbottens svenska biblioteksförening) och i Södra Finland (Södra Finlands biblioteksförening). H.S. Norge. »Norsk bibliotekforening« ble stiftet 1913 og er en sammenslutning av lokale bibliotekforeninger, biblioteker og bibliotekfunksjonærer samt andre menn og kvinner med interesse for biblioteksaken. For at de forskjellige medlemsgruppers behov skulle bli bedre varetatt, ble foreningen i 1936 delt i 3 grupper med indre selvstyre. Gruppe A omfatter de mindre folke- og skoleboksamlinger, gruppe B de større folkebiblioteker og deres personale og gruppe C de vitenskapelige og faglige statsbiblioteker og deres personale. Foreningen fremmer sitt formål ved å drive propaganda, utgi faglige håndbøker, arrangere bibliotekmøter og ellers arbeide til beste for bibliotekene og bibliotekarbeidet, utad og innad. Ved siden av hovedforeningen er det fylkesforeninger i alle fylker unntagen Finnmark. Det finnes også helt lokale bibliotekforeninger, som »Stavanger bibliotekforening«, med individuelt og kollektivt medlemskap til støtte for et enkelt bibliotek. H. L. T. Sverige. Vid sidan av → »Sveriges allmänna biblioteksförening«, som bildades 1915, finnas särskilda föreningar för främjande av speciella bibliotekskategoriers intressen. De vetenskapliga specialbiblioteken ha sålunda sedan 1945 en egen sammanslutning, »Sveriges vetenskapliga specialbiblioteks förning«. De tekniska och industriella biblioteken ha ett organ i »Tekniska litteratursällskapet« (bildat 1936), inom vilket sedan 1945 finnas särskilda arbetsgrupper för industriell litteraturtjänst och för allmänna tekniska bi- bliotek. Folkbiblioteken inom ett landskap ha i några fall sammanslutit sig till ett biblioteksförbund (Dalarnas biblioteksförbund, bildat 1920, Uplands biblioteksförening, bildat 1930, Ängermanlands biblioteksförbund, bildat 1939, de två förstnämnda anslutna till Sveriges allmänna biblioteksförening). I anknytning till vissa större stifts- och stadsbibliotek ha bildats stödjande föreningar av »vänner« till biblioteket (»Linköpings stiftsbiblioteks vänner«, »Örebro stads- och länsbiblioteks vänner« m.fl). Vid Stockholms stadsbibliotek finnes sedan 1943 en sammanslutning för diskussion av bibliotekstekniska frågor, »Bibliotekstekniska klubben«. För diskussion av frågor i anslutning till decimalklassifikationssystemet finnes likaledes i Stockholm en särskild förening, »DK-klubben«, bildad 1944. (Se även Bibliotekarieföreningar.) B. H. Biblioteksførere, Vejledninger for Biblioteksbenyttere, indeholdende Oplysninger om Bogbestandens Størrelse og Karakter, Benyttelsesforhold, Kataloger, Bygning, Personalia, Historie, Statistik m.v. vedrørende et enkelt Bibliotek eller flere saadanne, samlet i saglige eller geografiske Grupper. En ufuldendt international Biblioteksfører foreligger i de 1927 ff. udkomne tre Bind af »Minerva-Handbücher«, 1. Abt., som behandler Biblioteksvæsenet i Tyskland, Østrig og Schweiz. Et Supplementbind til »British Universities Encyclopædia« (1939) giver i kort Form en Oversigt over de fleste af Verdens Biblioteker. For en lang Række Lande foreligger nationale Biblioteksførere. I Danmark har Fællesrepræsentationen for den danske Bibliotekarstand udgivet K. Larsen: »Dansk Biblioteksfører«, Kbh. 1936, der afløste S. Dahls (1915), og i »Biblioteksaarbog« 1940 er fremkommet en af S. Dahl udarbejdet, systematisk ordnet Oversigt over de videnskabelige og faglige Biblioteker. Den norske Biblioteksforening har udgivet »Håndbok over norske biblioteker«, Oslo 1924, og en lignende Fører for svenske Biblioteker haves i E. Sundström: »Svenska bibliotek, En vägledning för biblioteksbesökare«, Stockh. 1924. De fleste af de foreliggende Studievejledninger, Studiehaandbøger og Vejledninger i Biblioteksbenyttelse (f. Eks. L. Nielsen: »Vejledning i Biblioteksbenyttelse og almindelig Bibliografi«, 2. Udg., Kbh. 1943) giver Oplysninger af samme Karakter som Biblioteksførerne. P. B.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free